Minoritetsjenter klarer seg best

Blant ungdommer med foreldre som har lav utdanning, klarer jenter med minoritetsbakgrunn seg best. Det viser en ny undersøkelse om etnisk bakgrunn og fullføring av videregående skole.

Publisert
Forskjellene er betydelige mellom kjønn og opprinnelsesland når det kommer til fullføring av videregående skole i Norge.
Forskjellene er betydelige mellom kjønn og opprinnelsesland når det kommer til fullføring av videregående skole i Norge.

– Fullføring av videregående opplæring har stor betydning for hvordan ungdommer klarer seg på arbeidsmarkedet, sier forsker I Liv Anne Støren ved NIFUSTEP.

Sammen med prosjektleder Håvard Helland ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har Støren undersøkt fullføring av allmennfaglig studieretning og hvordan forskjeller i etnisk opprinnelse varierer med kjønn og sosial bakgrunn.

Generelt har foreldrenes utdanningsnivå mindre å bety for elever med ikke-vestlig bakgrunn enn for ungdommer fra den etniske majoriteten.

Et høyt utdanningsnivå hos foreldrene slår positivt ut på fullføringen av videregående skole, men dette gjelder først og fremst for elever med majoritetsbakgrunn, ifølge Støren.

– Elever med minoritetsbakgrunn får mindre gevinst enn de etnisk norske elevene av at foreldrene har høy utdanning, men de taper også mindre på at foreldrene ikke har høy utdanning, sier Støren.

Hun tror dette kan skyldes et ønske om sosial mobilitet og at barna skal benytte seg av utdanningsmuligheter som foreldrene ikke hadde i hjemlandet, for eksempel gratis skolegang. I tillegg kommer en sterk motivasjon til å ta høyere utdanning.

Gutter kommer verst ut

Blant elevene som har foreldre med lav utdanning, er det imidlertid klare forskjeller mellom jenter og gutter.

– I denne gruppen er det forholdsmessig flere jenter med minoritetsbakgrunn som fullfører videregående opplæring enn både jenter og gutter fra den etniske majoriteten, samt gutter med minoritetsbakgrunn, sier Støren.

Spesielt har mors utdanningsnivå eller arbeidsstatus mye å si for disse jentenes fullføring av videregående skole.

Blant guttene har foreldrenes utdanningsnivå mindre betydning. Gutter med lavt utdannete foreldre gjør det dårligere enn jenter, uansett etnisk bakgrunn. I denne kategorien er det ikke forskjell mellom gutter med minoritetsbakgrunn og de etnisk norske guttene.

Liv Anne Støren
Liv Anne Støren

– Resultatene stemmer med tidligere forskning som viser at jenter generelt klarer seg bedre enn gutter i skolen, påpeker Støren.

Hun understreker at etnisk norske gutter som har foreldre med høy utdanning, likevel gjør det bedre enn gutter med minoritetsbakgrunn som har høyt utdannete foreldre.

– Kanskje føler gutter med minoritetsbakgrunn seg mer stigmatisert og er mindre optimistiske, mens jentene opplever en mer oppmuntrende atmosfære i skolen, kommenterer Støren.

Nasjonalitetsforskjeller

De ulike nasjonalitetene av etniske minoriteter er også forskjellige, viser forskningsprosjektet. Ungdommer fra Bosnia, Vietnam og Sri Lanka gjør det generelt bra i den norske videregående skolen.

– En viktig årsak er nok at ungdommer fra Bosnia har foreldre som er relativt høyt utdannet og har nokså høy yrkesaktivitet. Begge deler øker sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring, sier Støren.

For noen minoritetsgrupper er skolegang og utdanning kulturelt sett svært viktig. Det gjelder elever fra blant annet Vietnam og Sri Lanka.

De gruppene som kommer fra områder med svak samfunnsstruktur og stor sosial krise eller krig, som for eksempel Somalia, Irak og Kosovo, har svakere gjennomføring.

Lenker:

Hva fremmer og hva hemmer suksess i arbeidslivet blant arbeidsorientert minoritets- og majoritetsungdom? (forskningsprosjekt)

Referanse:

Støren & Helland: Ethnicity Differences in the Completion Rates of Upper Secondary Education: How Do the Effects of Gender and Social Background Variables Interplay?, European Sociological Review Advance Access published online on August 5, 2009, doi:10.1093/esr/jcp041.