Ni av 13 Sentre for fremragende forskning (SFF) som ble etablert i 2003, ble vurdert som eksepsjonelt gode i en midtveisevaluering. Fire av sentrene skåret litt lavere, i hovedsak fordi de kan organiseres bedre.
Norgesforskningsråd
BritaSkulandseniorrådgiver
Anita ThorolvsenMunchFrilansjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De første sentrene for fremragende forskning ble etablert i 2003. Etter tre og et halvt år skulle Forskningsrådet foreta en midtveisevaluering.
Hensikten var å vurdere den vitenskapelige kvaliteten og aktivitetene til hvert enkelt senter, både i absolutt forstand og sammenliknet med forskningsplanene som de respektive sentrene hadde fra starten. Ni av sentrene fikk toppkarakter.
Fire sentre under lupen
Evalueringen skulle gi Forskningsrådet grunnlag for å beslutte om samtlige sentre skal beholde statusen som SFF i en full tiårsperiode ut 2012, eller om noen må avvikles etter fem år. Fire sentre fikk litt lavere skår.
Innvendingene mot de fire gjaldt stort sett organiseringen. Evalueringskomiteen anbefalte konkrete endringer.
Forskningsrådets hovedstyre ba om en redegjørelse for hvordan de fire sentrene ville følge dette opp, og satte 1. mars 2007 som frist. Resulatet var positivt.
2. mai 2007 ble det formelt besluttet at samtlige fire fikk beholde status som SFF ut tiårsperioden som utløper i 2012.
Fornyer forskningen
Evalueringskomiteen var engasjert av Forskningsrådet, og besto av ni vitenskapsfolk fra flere europeiske land, ingen av dem norske.
Komiteen oppsummerte gjennomgangen av de 13 SFF-ene med å fastslå at de har hatt en svært positiv virkning på forskningsmiljøene de er blitt opprettet i.
Sentrene for fremragende forskning har skapt samarbeid og vekselspill mellom ulike fagdispliner, på tvers av institutter og fakulteter.
Norsk forskning mer synlig internasjonalt
- Det er svært gledelig at vurderingen er så positiv. Det bekrefter de rapporter og inntrykk vi har hatt så langt om at de utvalgte miljøene har blitt faglig svært attraktive grupper, mener Hallén.
- Jeg vil si at SFF-ordningen absolutt har innfridd våre forventninger. SFF-ene har bidratt til å forandre forskningslandskapet i Norge og gjort norsk forskning enda mer synlig for det internasjonale forskersamfunn.
Sentrene har trukket til seg en lang rekke svært gode utenlandske forskere. Her er det skapt gode spiraler som vil kunne styrke norsk forskning generelt, avslutter han.