- Vår forståelse av rettferdighet henger sammen med forestillingen om at vi mennesker er like, og at det finnes ett sett av normer for hva som er rett og galt, som gjelder for alle, sier senterleder Christel Fricke.

- Men hva betyr det at alle mennesker er like tatt i betraktning de grenseløse ulikhethetene mellom mennesker? Hvordan er det mulig å begrunne handlingsnormer som er gyldige for alle mennesker på tvers av naturlige og kulturelle forskjeller? spør Fricke.

Vil forstå menneskesinnet

På Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN) samles nå filosofer, lingvister, nevrologer, psykologer, samfunnsvitere, sosiologer og samfunnsøkonomer.

De har ett mål for øye: Å forstå menneskesinnet som en integrert del av naturen gjennom å se på forskjellige former for normativ atferd.

- Det er helt unikt internasjonalt at så mange forskere fra så mange forskjellige disipliner sammen skal forske på disse problemstillingene, konstaterer Fricke.

Biologi og normer

- På den ene siden er menneskene naturlige biologiske vesener underlagt naturlover. På den annen side er vi i stand til å handle rasjonelt og moralsk, og bruker språk når vi tenker og kommuniserer.

- Alle disse tre faktorene - rasjonalitet, etikk og kommunikasjon - er regelstyrte aktiviteter eller såkalt normativ atferd, forklarer Fricke.

Normer skiller seg fra naturlover fordi de kan brytes. Allikevel innebærer de en viss forpliktelse - de bør ikke brytes.

- Ettersom naturvitenskapen forteller mer og mer om vår fysiske natur, er det svært viktig å prøve å forstå disse normative egenskapene som en del av naturen, sier Fricke.

Moralsk handling

Frickes eget forskingsfelt er moralsk handling.

- Moralfilosofi handler om hva som er moralsk riktig å gjøre, og hva som motiverer folk til å handle moralsk riktig.

- Vi skal blant annet se nærmere på hva folk forstår med rettferdighet, hvordan oppfatningen av rettferdighet kan påvirke individuelle avgjørelser, og hvordan vår idé om rettferdighet oppstår og utvikler seg over tid, forteller Fricke.

Det er stor kulturell enighet rundt en mengde moralske standarder som for eksempel at det er «galt» å drepe og stjele. Men i en globalisert verden står vi også overfor nye komplekse moralske standpunkter som må tas.

Senteret skal forske på de politiske konsekvensene av dette, blant annet i samarbeid med den internasjonalt kjente professoren i etikk og statsvitenskap, Thomas Pogge.

- Vi ønsker å forstå det sosiale motivet bak rettferdiggjøringen av noen normer og hvordan det påvirker de politiske institusjonene, sier Fricke.

Tre retninger - samme mål

Senteret har samlet seg om tre hovedforskningsfelt: rasjonalitet, kommunikasjon og etikk.

Sammen med kollega Jennifer Hornsby skal filosofiprofessor Olav Gjelsvik koordinere senterets forskning rundt rasjonell handling. De spør: I hvilken grad er personer rasjonelle, og hva betyr det at fornuften påvirker viljen?

Sammen med en gruppe nevrologer og psykologer ser de blant annet på normene og handlingsmønstrene hos rusmisbrukere og andre typer misbrukere. Hva er det som gjør at noen, til tross for at de vet hva som er rasjonelt, i noen sammenhenger velger å ikke handle rasjonelt?

- Spørsmålet er om vi kan oppfatte mennesker som lider av misbruk, som ansvarlige individer i forhold til denne typen atferd. Svaret vil kunne ha konsekvenser for rettssystemet, sier Fricke.

Normer og kommunikasjon

Når det gjelder kommunikasjonsdelen, skal lingvist Deirdre Wilson og filosofiprofessor Herman Cappelen samarbeide med nevrologer om lingvistisk betydning.

- Når noen sier en setning, blir den tolket av mottakeren. Tolkningen avhenger av en rekke faktorer. Den som kommer med ytringen, kan ikke fullstendig bestemme hvordan mottakeren skal oppfatte den.

Hva er det som likevel gjør kommunikasjon og gjensidig forståelse mulig, og hvilken rolle spiller normer i selve kommunikasjonsprosessen?

Det tredje feltet handler om etikk og politiske normer, og om hvordan det står et offisielt press bak normene, sier Fricke.

Skal kommunisere

- Det spesielle med denne forskningen er at vi skal bringe empirisk og filosofisk forskning i nærkontakt med hverandre, sier Fricke.

Initiativet til å opprette et Senter for fremragende forsking på Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) kom fra en gruppe filosofer ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), med blant andre Christel Fricke, Olav Gjelsvik, Herman Cappelen, Bjørn Ramberg og Carsten Hansen.

Gruppen inkluderer i dag også andre norske forskere innenfor både nevrologi, psykologi, lingvistikk, statsvitenskap, sosiologi og sosialøkonomi. Senteret samarbeider også med en rekke internasjonalt kjente forskere fra andre europeiske land og fra USA.

- Noe av det vi kommer til å satse på, er å formidle fra forskningen vår. Senterets forskning favner bredere enn det rent filosofiske fordi vi er så tverrfaglige. Formidling er derfor en utfordring vi tar alvorlig. Filosofi i seg selv viser seg ofte vanskelig å formidle på en enkel måte, sier Fricke.

Eneste kvinne

Christel Fricke er eneste kvinnelige senterleder i de nye SFF-ene. Hun mener det er viktig å ha kvinnelige ledere i akademia, og har uttalt at hun som senterleder vil sørge for å rekruttere mange flinke kvinnelige forskere fra både Europa og USA.

- Å ha kvinnelige professorer eller forskningsledere kan virke inspirerende for de kvinnelige studentene. Dette er ofte undervurdert, mener Fricke.

Hun ble selv huket inn fra Tyskland av daværende instituttleder Camilla Serck-Hanssen til et av UiOs mest mannsdominerte miljøer, IFIKK.

- I et kollegium bestående av bare menn oppstår det lett en tone og stil som kan spille kvinner ut på sidelinjen - ofte utilsiktet, sier Fricke.

Selv om hun er bevisst sin oppgave som rollemodell for andre kvinner, er hun skeptisk til absolutt kjønnskvotering når man skal velge hvem som skal lede de viktigste forskningsprosjektene.

- Jeg mener at det er veldig viktig å oppmuntre kvinner til å fortsette sin akademiske karriere. Men dette kan ikke være det viktigste kriteriet for å få et forskningssenter på bena.

- Den akademiske kvaliteten må komme først. Uansett er det viktig at kjønnsfordelingen i søknadskomiteen er jevn, og at kvinner foretrekkes der kandidatene ellers stiller likt, sier Fricke.