I sum har Forskningsrådets FoU-bidrag til brukerstyrt forskning i perioden 1995-1998 gitt en solid langsiktig avkastning på 2,8 milliarder kroner for bedriftene.

Det dreier seg om å investere i kunnskap, om å bygge opp en kunnskapsplattform i bedriften som grunnlag for økt konkurranseevne. Professor Arild Hervik ved Møreforskning har siden 1995 målt resultatene av forsknings- og utviklingsaktiviteter som et tusentall norske bedrifter har gjennomført med støtte fra Forskningsrådet.

- Det dreier seg i stor grad om høyrisikoprosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten offentlig støtte, opplyser Hervik.

Den siste rapporten tar for seg prosjekter i perioden 1995-2003. Det bedriftsøkonomiske regnestykket som er målt langsiktig nå i 2004 for dem som mottok støtte i 1995-98, er konsist nok:

• En halv milliard kroner i offentlig støtte i denne perioden utløste til sammen 1,3 milliarder kroner som bedriftene selv bidro med til de aktuelle FoU-prosjektene.
• Netto har disse investeringene så langt gitt en avkastning på 2,8 milliarder kroner.
• Kun ti av prosjektene står for tre fjerdedeler av den totale verdiskapningen mens 182 prosjekter så langt ikke har resultert i noen verdiskapning.
• Hver tiende bedrift oppgir at de har oppnådd betydelige miljøforbedringer og bedre utnyttelse av naturressursene som følge av bedriftsprosjektene.

- Dette er slik det bør være, konstaterer Hervik.

- Mange av de aktuelle bedriftene har også andre FoU-prosjekter gående uten offentlig støtte. De er ikke med i resultatmålingen.

- Prosjekter som gjennomføres med støtte fra Forskningsrådet skal i utgangspunktet være høyrisikoprosjekter med muligheter for stor verdiskapning dersom de er vellykket. Men da ligger det i sakens natur at en stor del av prosjektene ikke vil gi noen umiddelbar økonomisk gevinst.

Det betyr imidlertid ikke at investeringene i slike prosjekter har vært bortkastet, understreker Hervik.

- Man legger sten på sten, for å si det slik. De bedriftene som ikke kan vise til resultater i denne omgang, kan få det til i neste. De har opparbeidet en bedre kunnskapsbase, de har fått utvidet sine nettverk, og de har forbedret forståelsen for kunnskapsutvikling.

- Det gjør dem bedre i stand til å identifisere behov for omstilling og til å finne frem til nye produkter som kan gi høy avkastning. De blir enkelt og greit bedre i stand til å møte konkurransen i markedet, sier Hervik.

Forskningsrådets oppgave er å hjelpe bedriftene med å finne frem til de riktige prosjektene og bruke offentlige penger på prosjekter med størst mulig verdiskapningspotensial.

Forskningsrådet bruker resultatmålingene fra Møreforskning til å utvikle vurderingsverktøyet Provis til å bli stadig mer nøyaktig. I den foreliggende rapporten konstaterer Møreforskning at Provis synes å fungere godt som hjelpemiddel i jakten på de gode prosjektene.

Fasit så langt er at noen få bedrifter har høstet kjempegevinster, det store flertallet kan vise til positive resultater, mens noen må konstatere at det så langt ikke har vært noe å hente økonomisk.

Grunnforskningens betydning

En drøy tredjedel av de undersøkte prosjektene grenser opp til grunnleggende forskning, og det er mye. Annen forskning viser at et lands evne til å utnytte ny teknologi henger nøye sammen med landets satsing på grunnforskning.

Grunnforskningen er viktig for landets evne til innovasjon. I en liten, åpen økonomi som den norske er 99 prosent av produktivitetsutviklingen knyttet opp til importert FoU-kunnskap.

Utbygging av grunnforskning ved universiteter og høgskoler eller tilsvarende, vil være et viktig redskap i arbeidet for å utvikle landets evne til å utnytte ny teknologi.

En slik satsing vil også være en viktig lokaliseringsfaktor for bedrifter hvor forskning er viktig, understrekes det i rapporten.

Samfunnet tjener også

Hervik vil ikke identifisere bedriftene og prosjektene med størst suksess. Dataene som er innhentet og vurderingene som er foretatt, er sensitiv informasjon underlagt taushetsplikt. Men han nøler ikke med å konkludere med at det er svært lønnsomt for samfunnet å investere i brukerstyrte FoU-prosjekter.

- Vi bruker de samme metodene som i vanlige kost/nytteanalyser når vi ser på de samfunnsøkonomiske virkningene av FoU-investeringer.

- Først ser vi på pengestrømmene - hvor mye går inn og hvor mye kommer ut. Dette er ren økonomi.

- Dernest prøver vi å identifisere hvilke nytteverdier bedriften selv ser som resultat - verdien av økt kunnskap i bedriften, verdien av å vite hvor de kan hente kunnskap, verdien av å kjenne et nettverk. Vi har funnet at dette, totalt sett, er like økonomisk viktig som det konkrete økonomiske resultatet.

- For det tredje ser vi på om det skapes noe utenfor bedriften selv - om det bygges kunnskap som også andre kan dra nytte av. Den beste måleenheten vi har på dette, er hvor mange doktorgrader som produseres og hvor mange vitenskapelige artikler som publiseres.

- 115 bedriftsprosjekter som ble avsluttet i 2003, resulterte i 27 disputaser og 175 publiseringer. Dette er flere enn vi hadde forventet utfra typen prosjekter, sier Hervik.

Konklusjonen hans er at prosjektene er med på å bygge en kunnskapsplattform som vi alle kan ha nytte av.

- Et fjerde element som inngår i vurderingen av samfunnsnytten, er om prosjektene fører til ny kunnskap og nye produkter som hever velferden for folk flest.

- Et eksempel på hva dette kan være, ser vi i Sverige. Der ble det investert i grunnforskning for bedre forståelse av nakkeslengskader (whiplash). Resultatene brukte bilprodusentene Saab og Volvo i sine biler, noe som brakte dem i verdensteten på dette området.

- Det har ført til at det er langt færre nakkeslengskader i Sverige enn i andre land - fordi andelen Saab- og Volvo-biler er svært stor i Sverige. Det svenske samfunnet høster med andre ord økonomiske og velferdsgevinster av de sikrere bilene.

Det er ikke foretatt noen slik vurdering så langt i den norske resultatmålingen, men i neste fase av prosjektet vil vi prøve å identifisere tilsvarende effekter her i Norge, sier Hervik.

Det siste som måles, er addisjonalitet - om prosjektet fører til at noe blir realisert som ellers ikke ville blitt det. Mange av de undersøkte prosjektene ville ikke blitt gjennomført uten offentlig støtte.

- Alle disse elementene inngår når vi vurderer samfunnsnytten i prosjektene. Men det er ikke mulig å konkludere med noe konkret tall. Vi kan imidlertid fastslå at summen av alt dette har gitt et godt samfunnsøkonomisk regnskap.

- Det kan kokes ned til at når den privatøkonomiske avkastningen er god, og at det også er betydelige indikasjoner på samfunnsøkonomiske mergevinster, er også den samfunnsøkonomiske avkastningen god, konstaterer Hervik.