Annonse

Ser lyst på ny øyebehandling

Sykdommer og skader på netthinnen kan i verste fall føre til blindhet. Norskere forskere har tro på at stamceller fra pasienten selv kan være redningen.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Vi har funnet stamceller et annet sted i øyet, helt perifert i netthinnen selv, som ser ut til å være mer egnet til å utvikle seg til netthinneceller, forteller Moe. (Foto: Shutterstock)

Netthinnesykdom

Netthinnen er en del av øyet og består av celler som fanger opp synsinntrykk.

I Norge har hver tiende person over 70 år tapt lesesyn som følge av forkalkning på netthinnen (makuladegenerasjon).

Retinis pigmentosa er en netthinnesykdom som fører til innsnevret synsfelt/blindhet, og er blant de vanligste årsakene til nedsatt syn blant barn/unge voksne. 

(Kilde: blindeforbundet.no, wikipedia.no)

Stamceller

Forskningsrådets program for stamcelleforskning har som mål å utvikle kompetansen innenfor forskning på stamceller med sikte på behandling av alvorlig og kronisk syke pasienter.
Da programmet startet for 10 år siden gikk stamcelle-debatten høyt.

For noen få år siden presenterte amerikanske forskere lovende resultater om cellene i øyet. De hadde funnet stamceller i øyets strålelegeme og regnbuehinne som så ut til å kunne bli til nye netthinneceller.

Forskere ved Senter for øyeforskning ved Oslo universitetssykehus ble oppglødd og kastet seg over funnene. Håpet var at de kunne bruke de nyoppdagede stamcellene til å behandle pasienter med netthinnesykdommer.

Fire år senere kommer forskerne med Morten C. Moe i spissen med dårlige nyheter. Stamcellene i iris og strålelegemet har ikke de egenskapene som skal til for å utvikle seg til netthinneceller.

Men selv om resultatene er negative, har den norske forskningen fått internasjonal oppmerksomhet.

Fra dårlige til gode nyheter

– Det vi har vist, er viktig med tanke på videre forskning og behandling. Nå vet vi at det ikke er fruktbart å satse på disse celletypene, og vi kan konsentrere oss om andre mulige behandlinger, påpeker Moe, overlege ved Oslo universitetssykehus.

Forskerne har heller ikke rykket helt tilbake til start. De har nemlig gjort nye, interessante oppdagelser.

– Vi har funnet stamceller et annet sted i øyet, helt perifert i netthinnen selv, som ser ut til å være mer egnet til å utvikle seg til netthinneceller, forteller Moe.

Han skisserer to alternative måter stamcellene kan brukes på: Én mulighet er at de utvikler seg til nye nerveceller som overtar funksjonen til de skadede netthinnecellene. Et annet alternativ er at stamcellene produserer faktorer som forsinker eller snur sykdomsutviklingen.

Finnes det nok celler?

For at stamcellene skal kunne brukes til behandling, må de hentes ut fra øyet, mangedobles i laboratoriet og deretter transplanteres tilbake til pasienten. En utfordring med stamcellene Moe og kollegene har oppdaget, er at de ligger vanskelig til i øyet.

Det betyr at hvis legene skal hente ut stamcellene til transplantasjon gjennom en kikkhullsoperasjon, er det en risiko for at selve inngrepet påfører pasienten skade og gjør synet verre.

– Men de siste årene har vi hatt store fremskritt både i teknologi og kompetanse på slike inngrep, så nå skal det være mulig å gjennomføre det på en trygg måte, understreker Moe.

Et annet spørsmål er om det finnes mange nok slike celler i øyet. Det er vanskelig å isolere et stort antall celler, og foreløpig klarer forskerne bare å få cellene til å formere seg et begrenset antall ganger i laboratoriet. Dette er noe av det Moe skal forske videre på.

Forvandler ferdige celler

Parallelt med forskningen på behandling med pasientenes egne øyestamceller, forskes det på induserte pluripotente stamceller (iPS). Dette er i utgangspunktet vanlige celler, men de har blitt reprogrammert til å bli stamceller som igjen kan utvikle seg til alle typer celler.

Moe og hans kolleger skal nå samarbeide med andre forskere ved Nasjonalt senter for stamcelleforskning for å sammenligne de nyoppdagede stamcellene i øyet med netthinneceller som har utgangspunkt i iPS.

– Dermed kan vi etter hvert si noe om hvilke av disse to kildene som er den beste for framtidige netthinneceller. Ulempen med iPS er at det er en risiko for at de utvikler seg til svulstceller, mens de vanlige stamcellene er færre og vokser saktere, sier Moe.

Powered by Labrador CMS