Gir juridiske råd til russiske myndigheter

Forskning på russisk lovgivning ledet av Louis Skyner har gitt ny innsikt og påvirket utformingen av flere nye lover. Nylig ble det norsk-russiske forskerteamet invitert til Statsdumaen i Moskva.

Publisert
"Symbol: Det hvite hus i Moskva ble benyttet av det russiske parlamentet da det ble beleiret og beskutt i 1993. I dag fungerer Det hvite hus som regjeringsbygning for det russiske kabinettet."
"Symbol: Det hvite hus i Moskva ble benyttet av det russiske parlamentet da det ble beleiret og beskutt i 1993. I dag fungerer Det hvite hus som regjeringsbygning for det russiske kabinettet."

Samarbeidsprogrammet med Russland

Prosjektet The Developement and Consolidation of Market Enabling Legislation in the Context of Russian Judical Reform var del av Forskningsrådets samarbeidsprogram med Russland, som støttet 12 samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland innenfor forskning og høyere utdanning i perioden 2002-06.

Et nytt samarbeidsprogram er satt i gang, og første frist for å søke midler var 6. juni i 2007.

 

Det er lett å få inntrykk av at dagens Russland er et lovløst samfunn, og kriminalitet og korrupsjon florerer da også fortsatt på mange områder.

Forskeren og advokatfullmektigen Louis Skyner tegner likevel et nyansert bilde, etter å ha ledet et forskningsprosjekt om den russiske lovgivningen med spesiell vekt på eiendomsmarkedet og miljøvern.

- Hvis du vurderer ut fra russernes dagligliv, har faktisk forholdene blitt bedre i løpet av de siste årene, sier han.

- Domstolene fungerer bedre, det er etablert et eiendomsmarked, og russiske bedrifter forstår i økende grad at de må opptre ryddig hvis de skal forholde seg til et internasjonalt kapitalmarked.

- Men det er fortsatt mye kriminalitet i de sektorene hvor det er virkelig mye penger i omløp, for eksempel i petroleumsindustrien, forteller Skyner.

Dumaen inviterte forskerne

Louis Skyner er advokatfullmektig i firmaet Wikborg Rein og har de siste årene ledet forskningsprosjektet som har gitt uvanlig innsikt i juridiske forhold i Russland og attpåtil påvirket utformingen av flere nye lover for blant annet eiendomsmarkedet og konsesjonsordningen for bedrifter.

"Louis Skyner"
"Louis Skyner"

I desember 2006 ble Skyner og forskerkollegene til og med invitert til å presentere sine analyser av den russiske miljøvernlovgivningen på et stort seminar i nasjonalforsamlingen (Statsdumaen) i Moskva.

Seminaret hadde deltakere fra både Statoil, Hydro, de norske og russiske olje- og miljøverndepartementene, samt en rekke parlamentarikere.

- Det var et høydepunkt i prosjektet, sier Skyner.

Staten ble knust, ikke nettverkene

Dagens situasjon i Russland er et resultat av at reformene etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 i stor grad førte til at den russiske statsmakten nærmest ble knust, mens de personlige nettverkene mellom makthavere fortsatte å fungere.

Dette førte til at enorme statlige rikdommer havnet på noen få private hender i løpet av kort tid, og det oppsto et kaos som preget store deler av Boris Jeltsins presidentperiode.

- Men i løpet av de siste årene er de kriminelle gruppenes makt blitt redusert på mange områder, forteller Skyner, som er Wikborg Reins spesialist på lånefinansiering og investering i fast eiendom i Russland.

Ny forståelse for privat eiendomsrett

Skyners forskningsprosjekt har blant annet resultert i rapporter til EU og Verdensbanken, som bisto den russiske regjeringen med å utforme et nytt lovverk for eiendomsmarkedet i 2004 og 2005.

- Da ble hele systemet reformert på en måte som gjør det mulig for bankene å låne penger i finansmarkedene, og låne dem ut igjen til privatpersoner og bedrifter.

- Dette var en stor og viktig reform, etter at forståelsen for den private eiendomsretten var blitt helt borte i løpet av 80 år med sovjetstyre, forteller Skyner.

Forskjell på lov og praksis

I løpet av årene etter 1991 har Russland gradvis fått et lovverk som på mange områder minner mye om lovene i Vest-Europa, men praksis er svært forskjellig.

- Den norske og den russiske miljøvernlovgivningen er et godt eksempel, for lovene er slett ikke så forskjellige på papiret.

- Men russerne har ikke utformet forskrifter til miljølovgivningen; de har ikke etablert en god praksis, og det helt sentrale er at risikobegrepet har vært helt ukjent.

- Det var derfor stor interesse i den russiske nasjonalforsamlingens miljøkomité da vi forklarte om hvordan risikobegrepet kan håndteres i praksis, forteller Skyner.

I Norge stiller miljøvernmyndighetene krav til bedrifter om at det skal utformes en miljørapport som beskriver risikoen ved et følsomt prosjekt og eventuelle tiltak for å begrense den.

Myndighetene får rapporten til godkjenning, og bedriftene kan deretter iverksette prosjektet, forutsatt at de overholder strenge krav til overvåking og kontroll og rapporterer regelmessig tilbake til myndighetene.

Stempelet fritar for ansvar

I Russland håndteres miljøvernlovgivningen helt annerledes, forteller Skyner.

 

- Der må bedriften først vise at de gjeldende tekniske standarder er innfridd, og så får de sine godkjenninger og stempler fra myndighetene.

Hvis det senere går galt, er det ikke bedriften som er ansvarlig for forurensningen, for den har jo fått sitt stempel fra staten! Dermed blir det veldig vanskelig å finne noen som er ansvarlige for å rydde opp etter en miljøkatastrofe.

- Det vil i de fleste tilfeller være den russiske staten som er ansvarlig, men det kan bli veldig vanskelig å skulle anlegge sak mot den russiske staten for å tvinge fram en miljøopprydding, påpeker Skyner.