Utstyret det kommer an på

- Båter, fly, ballonger, satellittstasjoner, radarer - polarforskerne kommer ingen vei uten avansert vitenskapelig utstyr. Det gjør heller ikke norsk forskning, mener direktør Anders Hanneborg.

Publisert
"Anders Hanneborg. (Foto: Bård Gudim)"
"Anders Hanneborg. (Foto: Bård Gudim)"

- God forskningsinfrastruktur er en forutsetning for god forskning, sier Anders Hanneborg, direktør for Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet.

Ikke bare er det avgjørende for kvaliteten på forskningen, mener han.

En oppdatert infrastruktur er også nødvendig for å utnytte forskernes kompetanse til fulle, for å få multinasjonale selskaper til å legge forskningsaktiviteten til Norge, og ikke minst når det gjelder rekruttering til naturvitenskapene.

- Vi må derfor sørge for at norsk forskning til enhver tid sitter på moderne og oppdatert vitenskapelig utstyr.

Ny strategi

Det gjør den ikke i tilstrekkelig grad i dag, mener Vitenskap-direktøren.

Forskningsrådet har fått utført en kartlegging av behovet for avansert vitenskapelig utstyr, og fått avdekket et behov som tilsvarer fire-fem milliarder kroner, opplyser Hanneborg.

- Det er mye, og vi jobber nå med en strategi for vitenskapelig utstyr og infrastruktur som skal være ferdig i løpet av året

- Vi ser på behovet for nyinvesteringer, men også på hvordan vi best mulig kan utnytte utstyr som allerede finnes, inkludert de store, internasjonale forskningsfasilitetene vi betaler kontingent for å bruke.

- Vi betaler i dag rundt 140 millioner kroner for å være med i CERN. Hvordan kan vi få maksimalt ut av det?

Hanneborg legger til at en rolleavklaring også vil stå sentralt i strategien. Hvilket ansvar skal ligge til Forskningsrådet og hvilket til institusjonene?

Paneuropeisk infrastruktur

Parallelt med utarbeidingen av den norske strategien, arbeider Forskningsrådet med å følge opp rapporten «Europeisk veikart for storskala forskningsinfrastruktur».

Dette er en liste over 35 mulige infrastrukturer av felleseuropeisk interesse som er utarbeidet gjennom en internasjonal peer review-prosess av ESFRI (European Strategy Forum on Resarch Infrastructures).

Prosjektforslagene spenner fra databaser for samfunnsfag og humaniora, via medisinske biobanker og flymaskiner med avansert måleutstyr for miljø, til tunge utstyrsenheter knyttet til materialvitenskap og astrofysikk.

"Store mengder satelittdata sammenholdt med omfattende observasjoner på bakken vil gi ny kunnskap i Polaråret. SvalSat ved Longyearbyen er den viktigste nedlastingsstasjonen i verden for data fra satelitter i polar bane. (Foto: Kongsberg Statellite Services)&gt;    <p class="&lt;/body&gt;&lt;/html&gt;"></p>
"Store mengder satelittdata sammenholdt med omfattende observasjoner på bakken vil gi ny kunnskap i Polaråret. SvalSat ved Longyearbyen er den viktigste nedlastingsstasjonen i verden for data fra satelitter i polar bane. (Foto: Kongsberg Statellite Services)>  

EU-finansiering

 

Meningen er at enkeltlandene skal melde sin interesse for hvilke prosjekter de vil være med på å samarbeide om, og at samarbeidspartnere kan søke om finansiering i EUs 7. rammeprogram til planleggingsfasen.

Selve prosjektene må imidlertid medlemslandene hovedsakelig finansiere selv, gjennom konsortier.

- Forskningsrådet er nå i en prosess hvor vi tar imot informasjon om norske forskningsmiljøers interesser og behov for å delta i etablering av forskningsinfrastrukturprosjektene som står på ESFRIs veikart, sier Ole Henrik Ellestad, avdelingsdirektør for Naturvitenskap og teknologi i Forskningsrådet.

- Videre vil de interesserte miljøene måtte finne seg en posisjon i prosjektene, og her er det viktig at arbeidet har høy kvalitet og er viktig for Norge.

Fristen for Forskningsrådet for å melde nasjonale interesser tilbake til ESFRI er 2. mai 2007.

Lenke:

ESFRI