- Sett av 20 milliarder

20 milliarder kroner bør tas fra oljefondet og plasseres i et eget fond for å sikre forskningsinfrastrukturen, mener Forskningsrådet.

Publisert

Strategi for forskningsinfrastruktur

Forskningsrådet la i februar 2008 fram en ny nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur, Verktøy for forskning.

Kartlegging og vurdering av det nasjonale behov for vitenskapelig utstyr ligger til grunn for de økonomiske rammene som foreslås:

20 milliarder kroner tas fra oljefondet og plasseres i et eget forskningsinfrastrukturfond, der avkastningen på 800 millioner går til årlige investeringer.

Strategien omfatter avansert vitenskapelig utstyr, elektronisk infrastruktur og vitenskapelige databaser og samlinger.

Fra denne lenken kan strategien lastes ned i pdf-format

Verktøy for forskning er en nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur.

Målet er at Norske forskningsmiljøer skal være internasjonalt kjent for å tilby fremragende fasiliteter for forskning.

Til vanns og til lands, og i lufta med

Forskningsinfrastruktur vil si alt det forskerne trenger for å drive med forskning, fra nødvendig utstyr i laboratoriet og databaser til svære anlegg og fasiliteter.

I strategien beskrives det som vitenskapelig utstyr, storskala forskningsfasiliteter, elektronisk infrastruktur og vitenskapelige databaser og samlinger.

En rekke behov er meldt inn fra FoU-institusjonene landet rundt, og spenner fra isgående forskningsfartøyer og logistikk for å utnytte humane, marine og animalske biobanker mer effektivt, til IT-høyhastighetsnett og tungregneanlegg.

800 millioner årlig

EISCAT-radarene på Svalbard samler inn viktig informasjon om stråling i atmosfæren. De har vært i drift i snart 14 år og trenger oppgradering, for å nevne et eksempel.

- Flere kartlegginger de siste årene ligger til grunn for forslaget vårt om å investere 800 millioner kroner årlig i forskningsinfrastruktur, sier Anders Hanneborg, direktør for Divisjon for vitenskap, som har hatt ansvaret for å utarbeide strategien.

- Vi foreslår altså å opprette et eget fond av en størrelse som gir rundt 800 millioner i avkastning årlig. Å opprette et slikt fond vil gi det volumet og ikke minst den langsiktigheten som denne typen investeringer forutsetter.

"STORSKALA: Synkrotronforskningsinstituttet i Grenoble (ESRF) er et eksempel på storskala forskningsfasiliteter. Det er et slags supermikroskop. Synkrotronstråler er superkraftige røntgenstråler som gjennom mye høyere energiintensitet enn vanlige røntgenstråler kan brukes til å se inn i molekylstrukturen i materialer. Norge bidrar sammen med Sverige, Danmark og Finland i dag til fire prosent av ESRFs budsjett."
"STORSKALA: Synkrotronforskningsinstituttet i Grenoble (ESRF) er et eksempel på storskala forskningsfasiliteter. Det er et slags supermikroskop. Synkrotronstråler er superkraftige røntgenstråler som gjennom mye høyere energiintensitet enn vanlige røntgenstråler kan brukes til å se inn i molekylstrukturen i materialer. Norge bidrar sammen med Sverige, Danmark og Finland i dag til fire prosent av ESRFs budsjett."

- Målrettede utstyrsinvesteringer vil gjøre norsk industri og næringsliv bedre rustet i konkurranse, mener Forskningsrådet.

- Det vil også gjøre Norge mer attraktivt for nasjonale og internasjonale bedrifter som driver med forskning, og for utenlandske toppforskere.

- Dessuten vil det gjøre forskning til et mer attraktivt karrierevalg for unge mennesker. Ikke minst, bra utstyr og infrastruktur kan gjøre Norge i stand til å få mer ut av forskerressursene.

Fond for langsiktighet

Hva må til? Opptrapping av investeringene til 800 millioner årlig over en tiårsperiode, mener Forskningsrådet i den nye strategien.

- For å sikre forutsigbarhet og langsiktighet for vedlikeholdet og fornyelsen av forskningsinfrastrukturen bør 20 milliarder kroner tas fra oljefondet og plasseres i et eget fond.

- Det bør være et forsknings-infrastrukturfond, der avkastningen (800 millioner) i sin helhet går til infrastruktur og utstyr som forskningen trenger, samt sikrer drift, mener Forskningsrådet.

Fordeling

I strategien foreslås at 75 prosent av avkastningen kanaliseres gjennom Forskningsrådet, mens 25 prosent fordeles som øremerkede bevilgninger over universitetenes, høyskolenes og instituttenes budsjetter.

Forskningsrådet foreslår å ha ansvar for finansiering av infrastruktur som er av nasjonal karakter, det vil si utstyr som skal forefinnes bare ett eller få steder i landet og gjøres tilgjengelig for andre relevante forskningsmiljøer og næringer.

Forskningsrådet vil ha et ansvar innenfor kostnadsrammen 2-200 millioner kroner, mens departementene tar seg av investeringer over 200 millioner kroner.

"Anders Hanneborg"
"Anders Hanneborg"

Danmark først ute

Norge følger rett etter Danmark og Sverige med egen utstyrsstrategi. Danmark var først ute og fikk sin ved utgangen av 2005.

Det skjedde etter at Det Strategiske Forskningsråd (DSF) i 2004 ble gitt i oppdrag av det danske Videnskabsministeriet å kartlegge behovet for oppgradering av eksisterende infrastruktur, behovet for ny, og behovet for investeringer og deltakelse i internasjonal infrastruktur.

Sine Larsen har ledet arbeidet i Danmark.

Hun har bakgrunn fra strukturell kjemi og er professor ved Center for Krystallografiske Undersøgelser, Kemisk Institut, Københavns Universitet, og siden 2003 forskningsdirektør ved det europeiske synkrotronforskningsinstituttet ESRF (European Synchrotron Radiation Facility) i Grenoble.

"Sine Larsen"
"Sine Larsen"

Larsen besøkte nylig Oslo for å informere Forskningsrådet, Kunnskapsdepartementet og fagmiljøene om en planlagt utvidelse av ESRF som vil innebære helt nye muligheter innenfor forskningen på nanoteknologi.

Norge må i nær fremtid ta stilling til om landet skal delta i denne utvidelsen.

Tror på politisk vilje i Danmark

Larsen forteller at strategiarbeidet i Danmark munnet ut i en anbefaling om årlige investeringer på 4-500 millioner kroner som et minimum (minst to milliarder kroner på 8-10 år), foruten en umiddelbar investering på 300 millioner for å oppgradere eksisterende forskningsinfrastruktur.

- For å få til den nødvendige investeringen har Det Strategiske Forskningsråd foreslått at det utarbeides en handlingsplan for investeringer i større nasjonal og internasjonal forskningsinfrastruktur, forteller Larsen.

 

Det er ikke foreslått opprettelse av et fond, som i Norge. Larsen liker Forskningsrådets forslag om fond.

- Det har vi ikke foreslått, dessverre. Vi hadde en bundet oppgave, forklarer hun.

- Hvordan skal dette da sikre forutsigbarhet og stabile investeringer år etter år, med skiftende regjeringer og prioriteringer?

Larsen tror det er politisk vilje i Danmark til å gjennomføre handlingsplanen.

- Det er mitt håp at det vil komme penger, sier hun.

- Politikerne har gitt signaler om det.

Det er bevilget 200 millioner kroner over tre år, fra og med 2007.

- Det er langt fra nok, men det er en begynnelse, mener Larsen. Målet i Danmark er, som i Norge, å øke offentlige investeringer i forskning til én prosent av bruttonasjonalproduktet.

- Jeg tror politikerne ønsker å bruke finansieringen av infrastruktur også som en brekkstang for å kunne øke den totale satsingen på forskning, sier Larsen.