Konkurransen innenfor båndbasert datalagring er beinhard, og teknologien med magnetiske lese- og skrivehoder presses til det ytterste. Derfor har Tandberg Data satt i gang et stort prosjekt med Fysisk Institutt ved Universitet i Oslo (UiO) som hovedsamarbeidspartner. De vil utvikle teknologi for å lese data fra magnetbånd ved hjelp av optiske teknikker. Kostnadsrammen for prosjektet er ca. 50 millioner kroner, hvorav 35 prosent kommer fra Forskningsrådet (Området for industri og energi) og resten fra Tandberg Data. Lykkes de, vil den nye teknologien stå svært sterkt i et internasjonalt datalagringsmarked som er på cirka tre milliarder dollar i 2000. Tandberg Data er en ledende internasjonal leverandør av avansert datalagring på bånd for det profesjonelle markedet, med en omsetning på 1,24 milliarder kroner i 1999 og en eksportandel på ca. 97 prosent.

Ser databiter i mikroskop

- Prosjektet gir store muligheter til å utvikle et konkurransedyktig produkt, hvor målsettingen er å tidoble tettheten av data på båndmediet. I tillegg kan vi oppnå kortere aksesstider og større hastigheter på overføringen av data mellom lese-/ skrivehodene og båndet, sier Tandberg Datas prosjektleder Jørn M. Raastad.

Tandberg Data var tidligere med på et EU-finansiert prosjekt om magnetoptisk datalagring, men den daværende teknikken var ikke god nok. Ideen dukket opp igjen da man ble klar over at Faststoffgruppa ved Fysisk Institutt studerte magnetiske felter i superledere ved hjelp av et polarisasjonsmikroskop. Forskerne forsøker nå å overføre denne teknikken til databånd, hvor mikroskopet allerede gjør det mulig å se hver eneste lagrede data-bit som en bitte liten (bokstavelig talt) strek i det magnetiske materialet.

Det finnes mange teknikker for datalagring, men bånd er svært utbredt på grunn av de lave kostnadene. Prosjektet kan føre til at det åpner seg et helt nytt marked. I dag må kundene nemlig velge mellom datalagring som enten har begrenset kapasitet og høy hastighet (for eksempel harddisk), eller stor kapasitet og forholdsvis lav hastighet (bånd).

Et større sprang

- Hittil har det mest vært snakk om å presse den eksisterende teknologien til grensen. Det vi jobber med, er et større sprang. Det er strengt tatt ikke snakk om å utvikle en ny teknologi, men snarere om nye anvendelser og sammensetninger av eksisterende teknologier, forteller Fysisk Institutts fungerende prosjektleder, førsteamanuensis Michael Baziljevich.

Raastad og Baziljevich er enige om at samarbeidet mellom dem som jobber konkret med prosjektet, har vært meget bra hele tiden.

- Men jeg synes ikke universitetet som institusjon har vært en veldig enkel samarbeidspartner. Det virker som om hele systemet ikke er tilpasset et industrielt samarbeid. Kontrasten var stor i forhold til et amerikansk universitet som Tandberg Data har mye kontakt med, sier Raastad.

Store muligheter

Datalagringsprosjektet kom ikke i stand gjennom en målrettet satsing fra UiOs side, men mer som et resultat av at enkeltmennesker knyttet kontakter.

- Jeg tror det skjer så mye smart rundt omkring på universitetet, at industrien går glipp av en masse verdifull kunnskap. Potensialet er stort hvis disse mulighetene kan bli bedre utnyttet, sier Raastad. Baziljevich er i stor grad enig.

- Det er viktig at forskerne driver med noe de mener er interessant, og til sjuende og sist mener jeg det er forskerne som bør velge hvilke prosjekter de vil være med på. Men de fleste forskere er nysgjerrige på veldig mange ting, og på den andre siden er det mye som kan være viktig for næringslivet. Det vil ofte være mulig å finne noe som har felles interesse, sier Baziljevich.

Området for naturvitenskap og teknologi i Norges forskningsråd har støttet superlederforskningen ved UiO med ca. 3,5 millioner kroner siden 1995.