Lyttet du til de største teknologi-optimistene på slutten av 1900-tallet?

Demokratiet skulle bli mer demokratisk, journalistikken skulle bli bedre, elektronisk læring skulle gjøre hele folket smartere, økende bruk av hjemmekontorer og videokonferanser skulle redusere transportbehovene - og så videre.

Men hvis du isteden lyttet til enkelte samfunnsforskere og humanister, kom det til å bli ganske ille. Ingen av dem hadde rett.

Realisme i debatten

- Derfor mener jeg det er verdifullt at forskningsprogrammet Kommunikasjon, IKT og medier (KIM) har bidratt til å bringe mer realisme inn i debatten.

Det sier programstyrelederen, professor Martin Eide ved Universitetet i Bergens Institutt for informasjons- og medievitenskap.

Flere av prosjektene har nemlig vist at det ikke gikk fullt så fælt som pessimistene fryktet, og det gikk heller ikke så godt som de største teknologioptimistene spådde.

KIM-programmet har dokumentert hvordan det faktisk gikk på mange områder.

Teknologi er mer enn teknologi

- Det har vært et hovedpoeng i programmet at ny teknologi fører til samfunnsmessige endringer, og at endringsprosessene ikke kan forstås utelukkende som et teknologisk fenomen.

- KIM ga samfunnsforskere og humanister anledning til å undersøke de samfunnsmessige endringene som har foregått og fortsatt foregår, sier Eide.

Programmet markeres med en stor avslutningskonferanse 6. mars 2008, og der blir det anledning til å sette seg nærmere inn i mange av resultatene.

- Men på dette området kommer vi aldri fram til et fasitsvar vi kan sette to streker under, for endringene pågår fortsatt i stort tempo. Derfor er det viktig at samfunnsforskerne og humanistene fortsatt skal få anledning til å bidra på dette feltet.

- Teknologiutviklingen er for viktig til å bli overlatt til teknologene, understreker Eide.

Fortsatt mye hype

KIM-forskningen har blant annet vist hvordan vårt hverdagsliv og rollene til en rekke yrkesgrupper, som f.eks. journalister og politikere, er blitt endret i det akselererende informasjons- og nettverkssamfunnet.

- På dette området er det fortsatt mye “hype” ute og går. Det finnes for eksempel de som hevder at den profesjonelle journalisten og redaktøren snart har utspilt sin rolle, og at hver enkelt kan bli sin egen journalist, sier Eide.

Professoren har ikke noe tro på at noe slikt vil skje:

- Det vil også i fremtiden bli stort behov for kompetent journalistikk både på nett og papir. Samtidig ser vi at kvalitetsjournalistikken er under press, og det er et paradoks at mange avisfolk tilsynelatende er fornøyd med at papiravisenes opplagsnedgang blir kompensert av flere besøkende på nettet.

- Da ser de bort fra at for eksempel Dagbladets lesere på nett får noe helt annet enn det som tilbys i papiravisen, påpeker Eide.

Konvergensen, eller sammensmeltingen på mediefeltet, representerer for øvrig en kulturell forandring.

- Nye medier utfordrer vår måte å forstå kommunikasjon på, og gamle begreper får nytt innhold.

- Det er viktig å få grep om en utvikling fra massemedier til personlige medier, fra enkeltmedier til konvergerende mediemiljøer. Det dreier seg om skaping av og omgang med nye typer av tekster og uttrykk, understreker professoren.

- Det er ikke for ingenting at det snakkes om at nettverkene endrer vår forståelse av verden, at de endrer samfunnet, og at de endrer økonomien. Fremstående teoretikere snakker ikke lenger så mye om “Nasjonenes rikdom” som de snakker om “Nettverkenes rikdom”, tilføyer Eide.