– Slipp IKT-geriljaen løs

Bedrifter bør i større grad anerkjenne «geriljavirksomheten» til ansatte som vil innføre nye teknologiske løsninger.

IKT-initiativ fra de ansatte bør håndteres sammen i en vedvarende prosess, mener forskerne.
IKT-initiativ fra de ansatte bør håndteres sammen i en vedvarende prosess, mener forskerne.

Internasjonal studie

MOSCITO samarbeider med selskap som Telenor, Opera, Statoil, samt en rekke internasjonale forskningsinstitutter.

I tillegg til å se på innovasjonsprosessene innen IKT, har prosjektet også sett på utviklingen av sosial kapital i bedrifter i et bredere perspektiv. Her har det vist seg at selv om mange bedrifter ser verdien av å bruke IKT for å øke sosial kapital, er det få bevisste tiltak som er satt i gang.

Datagrunnlaget for studien har prosjektet fått gjennom en rekke case-studier, bestående av blant annet 84 intervjuer og over 1000 svar på spørreundersøkelser i selskap fra England, Nederland, Sør-Korea og Norge. Det globale og multikulturelle perspektivet er viktig for å få konkrete resultater innen denne forskningen.

MOSCITO hadde finansiering fra Forskningsrådets store IKT-program, Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT), ut april 2010.

– I dagens situasjon, med raske teknologiske endringer, burde flere bruke en mer åpen innovasjonstaktikk, sier professor Per Morten Schiefloe.

– Mye av den etablerte IKT-politikken i bedrifter går ut på søking etter tilbud, avtale med leverandører, omstendelige tester internt, for så å signere en kontrakt. Dette er ofte langvarige prosesser.

– Grasrotinitiativ som koster lite, kan vise seg å være gunstige alternativ, forklarer prosjektlederen for MOSCITO (Mobilizing Social Capital in global ICT based Organizations).

Blant alternativene er programvare som de ansatte har tatt med seg hjemmefra til arbeidsplassen. 

– Ansatte som er spesielt IT-interesserte bruker kanskje flere løsninger hjemme som de ikke har tilgang til på arbeidsplassen, og overfører disse til arbeidet, forteller Andreas Søyland som skriver sin avhandling i tilknytning til MOSCITO.

Skaper konflikter

I prosjektet ser forskerne fra NTNU samfunnsforskning på hvordan sosial kapital påvirkes av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og hvordan innovasjonsprosesser utvikler seg med basis i slike løsninger.

– Sosial kapital handler om verdien av å ha tilgang til andre mennesker blant annet i forbindelse med kunnskapsutveksling og samarbeid. Med bruk av moderne IKT får man endrede muligheter og aktiviteter, sier Schiefloe.  

Dette kan skape konflikter med ledelsen og IT-avdelingen, som kanskje ikke er like komfortable med nye IKT-løsninger.

Misjonær- og geriljaaktivitet

Andreas Søyland
Andreas Søyland

– De som sitter og bestemmer, er ofte godt voksne folk som ikke nødvendigvis er like oppdatert. I tillegg har de ofte lest en del skremselshistorier i pressen, sier Søyland. 

Resultatet kan bli en misjonær- og geriljaaktivitet fra ansatte som ivrer for bestemte løsninger.

– Misjonærbegrepet omfatter mennesker som har sett nye måter å jobbe på. De ser at verktøyene legger til rette for nye muligheter, og prøver å spre dette i bedriften, selv om dette ikke er godkjent ovenfra.

– Dette kan føre til en slags geriljavirksomhet: i nattens mulm og mørke legger de inn teknologi på en server uten at de lengre oppe i organisasjonen vet om det, sier Søyland.

Anarki uten kontroll

Slike innovasjonsprosesser kan ofte være en utfordring for bedrifter, og man blir tvunget til å ta et valg. Ved å gi mer spillerom til de ansatte kan man miste kontrollen og oppleve en fragmentering av teknologibruk i bedriften.

– Vi har ikke noe ideal om at frislipp er den beste løsningen i alle situasjoner. En viss grad av kontroll er nødvendig for å unngå anarki, forklarer Søyland.

– I en av bedriftene vi så på, ble det lagt til rette for at alle kunne gjøre som de ønsket. Selv om friheten ble satt pris på av de ansatte, skapte det ujevnheter og lokale teknologikulturer. Dette gikk ut over mulighetene for å samarbeide på tvers av organisatoriske grenser.

Finn misjonærene og løsningene

Løsningen ser ut til å være en mellomting. Teknologien utvikler seg så rast at det er vanskelig for store bedrifter å følge med og lage strategier som er oppdaterte.  

– Geografisk distribusjon og størrelse har mye å si her. Med noen få ansatte på ett kontor er det lettere å oppnå enighet, mens det i en stor organisasjon er mye som skjer samtidig eller på flere steder til forskjellig tid, forklarer Søyland.

Han mener den beste måten å angripe det hele på kan være ved å identifisere misjonærene og håndtere grasrotinitiativ sammen i en vedvarende prosess.

Lenke:

Forskningsrådets program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) og  Mobilizing social capital in ICT-based global organizations

Powered by Labrador CMS