Kartlegger bølgene i detalj

Fred. Olsen-selskapet Fobox har samarbeidet med Meteorologisk Institutt i Bergen for å «finmodellere» bølgeforholdene utenfor Karmøy. Der har selskapet fått konsesjon for en fullskalainstallasjon av sitt bølgekraftverk.

Publisert
"Slik vil Fobox' bølgekraftverk ta seg ut i sjøen utenfor Cornwall om få år. (Foto: Fobox)"
"Slik vil Fobox' bølgekraftverk ta seg ut i sjøen utenfor Cornwall om få år. (Foto: Fobox)"

Fakta om prosjektet

Navn: Development of a generic model/set of tools for prediction of waves in areas close the coast - to be used for wave energy development

Støttebeløp: 1,9 millioner kroner

Partnere: Fobox, Meteorologisk Institutt, Polytec, Kystverket

Varighet: 2006-medio 2007

Også Kystverket og selskapet Polytec har deltatt i prosjektet, som gjennom bølgekraftprosjektet til Fobox har fått støtte fra Forskningsrådets RENERGI-program.

- Dette har vært et pionerprosjekt for oss, sier meteorolog Ole Johan Årnes hos Meteorologisk Institutt (DNMI) i Bergen.

- Nest etter et testprosjekt i Trondheimsleia, var dette første gang vi fikk anledning til å bruke tredjegenerasjonsverktøyet SWAN for å modellere bølgeforholdene i sjøen.

- Det har gitt oss svært gode erfaringer og kompetanse til å utføre liknende prosjekter senere, sier han.

DNMI gjennomfører i år en såkalt «hind cast» simuleringsmodell langs hele kysten.

Dette skal bidra til at meteorologene fra neste år vil få svært gode data for å varsle bølgeforhold.

Men det er bare Karmøy som, sammen med Trondheimsleia, har gjennomgått en så finmasket simuleringsmodell som SWAN-modellen kan gi.

Pilotinstallasjon

Fobox har gjennomført en lengre pilotinstallasjon med skalamodellen «Buldra» (1:3) i sjøen utenfor Karmøy. En bøye ute i sjøen utenfor Karmøy har i seksten måneder fram til i sommer logget bølgeforholdene.

Gjennomsnittshøyden har vært 2 meter, med 8,6 meter som høyeste målte bølge.

- Jeg kan ikke si hvilke frekvenser som gir størst energiutvinning av «Buldra», men SWAN-modellen har blitt kjørt for frekvensintervallet 0.05-1 Hz. Dette dekker hele spekteret av vindgenererte bølger.

- Bølgene er sammensatt av svært mange parametere. For senere prosjekter kan det være hensiktsmessig at vi på forhånd kjenner mest mulig til hvilke parametere som utnyttes til energiuttak i et anlegg, sier Årnes.

For Fobox skulle prosjektet tjene to formål: I tillegg til å varsle bølgeforholdene, skulle det også gi data for å finne de beste lokaliseringsstedene for anlegget.

- For andre bølgekraftutbyggere har vi nå i det minste opparbeidet oss den beste kompetansen for å vurdere disse tingene, understreker Årnes.

Utvalgt

Neste skritt skulle etter de opprinnelige planene være å etablere en fullskalainstallasjon utenfor Karmøy. Det blir det ikke noe av.

Prosjektleder Tore Gulli hos Fobox uttrykker tilfredshet med at Forskningsrådet støttet dette prosjektet, men han er samtidig lei seg for at Enova ikke har anledning til å gi tilstrekkelig støtte til at prosjektet kan videreføres i Norge.

 

Fred. Olsen-prosjektet er plukket ut som ett av fire konsepter som med solid støtte fra britiske myndigheter får anledning til å kommersialisere teknologien ved det nyopprettede testsenteret «Wave Hub», utenfor kysten av Cornwall.

- Vi skulle så gjerne ha videreført dette prosjektet med norsk industri i ryggen. Det kan bli en stor utfordring, nå som prosjektet flyttes til England. Britene gjør jo dette nettopp med tanke på en britisk industrioppbygging, påpeker Gulli.

Myndighetsorganet SWRDA, som står bak «Wave Hub», tror at satsingen vil kreve nærmere to hundre industriarbeidsplasser og flere tusen tilknyttede arbeidsplasser, og generere omsetning på 76 millioner pund (842 millioner kroner) når teknologiene er kommersialisert en gang i tidsrommet 2012-2015.

- Med våre muligheter, inkludert kompetansen i norsk maritim sektor, kunne dette like gjerne vært gjort i Norge, tror Gulli.