Asia kjøper ny, norsk teknologi

Nå produseres de første enhetene av ny, norskutviklet teknologi for fiskevelferd. Alle er solgt til Asia.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Plassert midt i laksemerden kan den nye målebøyen og ny teknologi gi oppdretteren nøyaktige miljømålinger der fisken svømmer. Bøyene er nå satt i serieproduksjon. Foto: Havforskningsinstituttet

Fakta om WELFARE-TOOLS

Prosjektet «New tools for overall assessment of rearing environment, stress level, and fish welfare in Atlantic salmon cage farms» (WELFARE-TOOLS) har hatt som mål å utvikle teknologi for et helhetlig overvåkningssystem for å sikre velferden for oppdrettslaks i merd.

Prosjektansvarlig: Havforskningsinstituttet
Prosjektleder:   Tore S. Kristiansen
Prosjektperiode:  2009-2011
Samarbeidspartnere: Nofima, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo
Finansiering: Forskningsrådet ved Havbruksprogrammet, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Bergen Teknologioverføring AS, EU-prosjektet FASTFISH og Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fisk som trives, stresser mindre, vokser raskere og er mindre sårbare for sykdomssmitte.

Siden 2009 har forskere fra Havforskningsinstituttet, Nofima og Universitetet i Oslo videreutviklet, integrert og testet ny teknologi som måler miljøforhold fra overflate til bunn i laksemerder.

Fra robuste installasjoner ute på havet, sender måleinstrumenter kontinuerlig data via mobilnettet til en database for analyse. Røkteren kan i «realtime» se hvordan laksen har det, via internett.

Slik virker utstyret

En såkalt profilerende målebøye plasseres midt i merden. Med jevne mellomrom sender bøyen en målesonde ned og opp i merden. Denne måler temperatur, oksygen, saltholdighet, klorofyll og partikler i vannet. En annen sonde måler strømhastigheten og kvaliteten på innstrømmende vann.

For å fastslå hvilke miljøforhold fisken faktisk opplever og hvordan de reagerer på varierende miljøforhold, er det utviklet ekkolodd som registrerer fisketettheten på ulike dyp i merden hver gang det gjøres en vannprofil.

Forskerne har også videreutviklet instrumenter som gir detaljerte data om laksens pustemønster.

Dataene fra miljømålingene, fiskens posisjon og stressnivå sammenholdes og analyseres i forskerutviklede modeller. Dataene presenteres ved hjelp av farger og grafer, og kan også avleses på et speedometer-lignende instrument – det såkalte «velferdsmeteret».

Grafisk framstilling av vannmiljøet fra overflaten og ned til bunnen i en laksemerd fra august 2011 til mai 2012, slik det presenteres i Velferdsmeteret. Grafikken viser, fra øverst til nederst, endringer i temperatur, O2-nivå, salinitet, klorofyll og partikkelinnhold. (Foto: (Skjermdump fra www.imr.no/welfaremeter))

Gir livsviktig info

– Skal man kunne si noe om fiskens velferd, er det viktig å vite sikkert hvordan vannmiljøet er akkurat der fisken befinner seg. Vi vet at det kan være store forskjeller på vannmiljøet på ulike steder i merden, noe som punktmålinger ikke vil fange opp.

For eksempel kan oksygennivået inne i merden være direkte skadelig for fisken, til tross for at O2-metningen like utenfor er 100 prosent, sier forsker Lars Helge Stien ved Havforskningsinstituttet.

Et eget «speedometer» for fiskevelferd gjør det enkelt å lese av miljøtilstanden i merden. (Foto: (Skjermdump fra www.imr.no/welfaremeter))

De nye verktøyene gir langt mer nøyaktige målinger enn tidligere, og gjør at man lettere vil finne årsakene til ulike stressreaksjoner, sykdomsutbrudd, økt dødelighet og dårlig matlyst.

– Denne teknologien vil dermed gjøre det mulig å optimalisere fiskevelferden og dermed optimalisere både produksjon og inntjening i lakseoppdrett, sier Stien.

To målebøyer ble kjøpt av norske aktører i utviklingsperioden. De første kommersielt serieproduserte målebøyene støpes nå, og er alle bestilt av asiatiske aktører.

Les mer:

Forskningsrådets program Havbruk – en næring i vekst (HAVBRUK)

 

Powered by Labrador CMS