Asia kjøper ny, norsk teknologi

Nå produseres de første enhetene av ny, norskutviklet teknologi for fiskevelferd. Alle er solgt til Asia.

Publisert
Plassert midt i laksemerden kan den nye målebøyen og ny teknologi gi oppdretteren nøyaktige miljømålinger der fisken svømmer. Bøyene er nå satt i serieproduksjon. Foto: Havforskningsinstituttet
Plassert midt i laksemerden kan den nye målebøyen og ny teknologi gi oppdretteren nøyaktige miljømålinger der fisken svømmer. Bøyene er nå satt i serieproduksjon. Foto: Havforskningsinstituttet

Fakta om WELFARE-TOOLS

Prosjektet «New tools for overall assessment of rearing environment, stress level, and fish welfare in Atlantic salmon cage farms» (WELFARE-TOOLS) har hatt som mål å utvikle teknologi for et helhetlig overvåkningssystem for å sikre velferden for oppdrettslaks i merd.

Prosjektansvarlig: Havforskningsinstituttet
Prosjektleder:   Tore S. Kristiansen
Prosjektperiode:  2009-2011
Samarbeidspartnere: Nofima, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo
Finansiering: Forskningsrådet ved Havbruksprogrammet, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Bergen Teknologioverføring AS, EU-prosjektet FASTFISH og Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fisk som trives, stresser mindre, vokser raskere og er mindre sårbare for sykdomssmitte.

Siden 2009 har forskere fra Havforskningsinstituttet, Nofima og Universitetet i Oslo videreutviklet, integrert og testet ny teknologi som måler miljøforhold fra overflate til bunn i laksemerder.

Fra robuste installasjoner ute på havet, sender måleinstrumenter kontinuerlig data via mobilnettet til en database for analyse. Røkteren kan i «realtime» se hvordan laksen har det, via internett.

Slik virker utstyret

En såkalt profilerende målebøye plasseres midt i merden. Med jevne mellomrom sender bøyen en målesonde ned og opp i merden. Denne måler temperatur, oksygen, saltholdighet, klorofyll og partikler i vannet. En annen sonde måler strømhastigheten og kvaliteten på innstrømmende vann.

For å fastslå hvilke miljøforhold fisken faktisk opplever og hvordan de reagerer på varierende miljøforhold, er det utviklet ekkolodd som registrerer fisketettheten på ulike dyp i merden hver gang det gjøres en vannprofil.

Forskerne har også videreutviklet instrumenter som gir detaljerte data om laksens pustemønster.

Dataene fra miljømålingene, fiskens posisjon og stressnivå sammenholdes og analyseres i forskerutviklede modeller. Dataene presenteres ved hjelp av farger og grafer, og kan også avleses på et speedometer-lignende instrument – det såkalte «velferdsmeteret».

Grafisk framstilling av vannmiljøet fra overflaten og ned til bunnen i en laksemerd fra august 2011 til mai 2012, slik det presenteres i Velferdsmeteret. Grafikken viser, fra øverst til nederst, endringer i temperatur, O2-nivå, salinitet, klorofyll og partikkelinnhold. (Foto: (Skjermdump fra www.imr.no/welfaremeter))
Grafisk framstilling av vannmiljøet fra overflaten og ned til bunnen i en laksemerd fra august 2011 til mai 2012, slik det presenteres i Velferdsmeteret. Grafikken viser, fra øverst til nederst, endringer i temperatur, O2-nivå, salinitet, klorofyll og partikkelinnhold. (Foto: (Skjermdump fra www.imr.no/welfaremeter))

Gir livsviktig info

– Skal man kunne si noe om fiskens velferd, er det viktig å vite sikkert hvordan vannmiljøet er akkurat der fisken befinner seg. Vi vet at det kan være store forskjeller på vannmiljøet på ulike steder i merden, noe som punktmålinger ikke vil fange opp.

For eksempel kan oksygennivået inne i merden være direkte skadelig for fisken, til tross for at O2-metningen like utenfor er 100 prosent, sier forsker Lars Helge Stien ved Havforskningsinstituttet.

Et eget «speedometer» for fiskevelferd gjør det enkelt å lese av miljøtilstanden i merden. (Foto: (Skjermdump fra www.imr.no/welfaremeter))
Et eget «speedometer» for fiskevelferd gjør det enkelt å lese av miljøtilstanden i merden. (Foto: (Skjermdump fra www.imr.no/welfaremeter))

De nye verktøyene gir langt mer nøyaktige målinger enn tidligere, og gjør at man lettere vil finne årsakene til ulike stressreaksjoner, sykdomsutbrudd, økt dødelighet og dårlig matlyst.

– Denne teknologien vil dermed gjøre det mulig å optimalisere fiskevelferden og dermed optimalisere både produksjon og inntjening i lakseoppdrett, sier Stien.

To målebøyer ble kjøpt av norske aktører i utviklingsperioden. De første kommersielt serieproduserte målebøyene støpes nå, og er alle bestilt av asiatiske aktører.

Les mer:

Forskningsrådets program Havbruk – en næring i vekst (HAVBRUK)