Ny æra for norsk Antarktis-forskning

Rammevilkårene for norsk forskning i Antarktis endres nå fullstendig. Norges sommerstasjon Troll blir en helårsstasjon, og flystripen like ved Troll vil snart kunne ta imot interkontinentale flyvninger. Dette kan få store konsekvenser for norsk forskning.

Publisert

Fra februar 2005 blir det helårsdrift ved Norges forskningsstasjon Troll i Antarktis. Samtidig skal flystripen like ved kunne ta imot tunge interkontinentale flyvninger mellom Sør-Afrika og Dronning Maud land. Mindre fly kan allerede lande på flystripen ute på blåisen.

- Tidligere brukte forskere flere uker med båt fra Sør-Afrika, men nå kan de flys inn på seks timer. Når vi samtidig får helårsdrift ved Troll, slik alle de andre seks nasjonene som foruten Norge gjør krav på territorium i Antarktis har, står vi foran en ny æra for norsk Antarktis-forskning, sier Harald Loeng, leder for Nasjonalkomiteen for polarforskning.

Til daglig er han leder for forskningsgruppen Oseanografi og klima ved Havforskningsinstituttet.

- Norske forskningsmiljøer er tungt inne i Arktis, og vi har flere tverrfaglige forskningsmiljøer som er blant verdens ledende på sine områder. Disse fagmiljøene har potensiale til å bidra tungt også i Antarktis. Denne bipolare tilnærmingen gir Norge en unik mulighet til å bidra med en omfattende kunnskapsutveksling mellom Arktis og Antarktis og ikke minst med komparative studier.

Ny policy

Nasjonalkomiteen for polarforskning sendte i begynnelsen av mai et utkast til et nytt policydokument for norsk forskning i Antarktis på høring til ulike forskningsmiljøer. Policydokumentet omfatter perioden fra 2005 til 2009 og var det sentrale tema på Polardagen i Bergen nylig.

Høringsdokumentet omfatter alt fra klimaendringer og paleoklimaforskning, glasiologi, marine økosystemer, oseanografiske prosesser og modellering til forskningsutfordringer knyttet til Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR).

“The human dimension” som innebærer både studier av internasjonal politikk og forvaltning samt kulturminnevern og turisme, inngår også. Andre temaer er atmosfærisk forskning, forskning på drivhusgasser og det store hullet i ozonlaget.

For ambisiøst?

- Tradisjonelt har norsk forskning i Antarktis vært fokusert på biologi, geologi, oseanografi og glasiologi. Noen vil kanskje si at det nye policydokumentet legger opp til en vel ambisiøs plan for norsk Antarktis-forskning. Norge er som kjent en liten nasjon, påpeker Loeng.

- Men selv om vi er små, er vi jo ikke noviser innen polarforskning. Jeg tror at norsk ekspertise på dette området kan bli mye bedre utnyttet med satsing på bipolare komparative studier. Det er forskningen som bør styre, ikke geografien. Dermed står vi overfor helt nye muligheter også når det gjelder å delta i internasjonale nettverk og tverrfaglige prosjekter

Den nye policyen vil innebære en betydelig oppgradering og endring av Antarktis-forskningen. Tidligere har Antarktis-forskere for eksempel måttet planlegge for en feltsesong av gangen, men utkastet til policydokument foreslår at forholdene nå legges til rette for at de kan satse på prosjekter som varer opptil fire år.

- Den nye logistiske situasjonen medfører også at forskning på land og til havs ikke lenger er så avhengig av hverandre. Det åpner for mer fleksible aktiviteter på begge områder. Dessuten åpner nye klima- og økosystem-modeller samt avansert teknikk for nye tilnærminger til Antarktisk-forskning som ikke er så avhengig av feltbesøk. Det kan i steden for utvikles modeller som fôres med eksisterende og ny kunnskap og ulike typer data, sier lederen for Nasjonalkomiteen.

Han er også spent på hva de finansielle rammene for norsk Antarktis-forskning vil bli.

- Den nåværende øremerkede økonomiske støtten fra Miljøverndepartementet bør utvides til støtte fra flere departementer. Dette er en utfordring for Forskningsrådet som også bør stimulere til økt internasjonal finansiering.

Utlyses i oktober

- Nå ønsker vi oss skriftlige innspill fra forskningsmiljøene til de tematiske satsingene og implementeringen av policydokumentet innen høringsfristen som er 23. juni, sier Harald Loeng.

Nasjonalkomiteen for polarforskning vil deretter sende sitt endelige forslag til policydokument for norsk forskning i Antarktis til Forskningsrådet for godkjennelse.

I oktober vil Norsk Polarinstitutt utlyse midler til den planlagte norske Antarktis-ekspedisjonen i 2005-2006. Policydokumentet vil bli førende for denne utlysningen.