Til nå har store deler av det medisinske fagområdet måttet nøye seg med å fjerne eller lindre symptomene på sykdom. Morgendagens medisin vil i langt høyere grad kunne angripe årsakene. I dag kan vi for eksempel ikke helbrede diabetes, men vi kan fjerne mange av symptomene ved å gi insulin. Om tjue år kan vi antakelig fjerne de faktorene som gjør at pasienten ikke lager nok insulin på egenhånd og dermed helbrede sykdommen.
Norgesforskningsråd
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den annen endring er knyttet til tidspunktet for de medisinske tiltakene. Ved mange sykdommer er det viktig å sette i verk behandling tidlig i sykdomsforløpet. Jo lenger tid en pasient har vært syk, desto større er risikoen for varig skade. Dagens medisin er ofte på etterskudd. Diagnosen stilles etter at sykdommen har brutt ut, og dessverre altfor ofte etter at mulighetene for helbredelse er forspilt. Morgendagens medisin vil kunne oppdage og fjerne de sykdomsfremkallende årsakene før de har fått anledning til å gjøre pasienten varig syk.
På samme måte vil man i noen tilfeller kunne fjerne faktorer som gir økt risiko for sykdom. Dermed åpner det seg også nye muligheter til å forebygge sykdom. Forebyggingen består rett og slett i en ekstremt tidlig behandling.
Fremtidens medisin
De fleste av dagens legemidler er forholdsvis uspesifikke og grove. Samme type medikament brukes på alle med en gitt diagnose, uavhengig av alder, kjønn og biologiske særtrekk. Følgen er at medisinene ikke virker på alle, og at noen får for høye doser, mens andre får for lave. Vi vet at dette ikke er en ideell måte å behandle sykdom på, men har hittil ikke kunnet gjøre det annerledes.
De siste årene har vi fått mye ny kunnskap om hvordan ulike medikamenter tas opp, brytes ned og virker i kroppen. Forholdene som kjennetegner dette er knyttet til utvalgte gener og genfeil. På denne bakgrunnen er det teoretisk mulig å velge ut hvilke pasienter som har størst nytte av hvilke medikamenter, og hvilken dose disse må gis i for at de skal ha best effekt.
Genteknologien har gjort det mulig å identifisere de genene som har betydning for hvordan medisinene virker i kroppen. Dermed er det også blitt mulig å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient. I løpet av de nærmeste tjue årene vil vi derfor i økende grad få medisiner som er skreddersydd for den enkelte pasients behov. De fleste store legemiddelfirmaer driver et omfattende utviklingsarbeid for å kunne masseprodusere «skreddersydde medisiner».
Et hovedtrekk ved denne utviklingen er at både diagnose og behandling blir mer spesifikk og individuell. Mens vi i dag er nødt til å klassifisere pasienter i store grupper som får samme type behandling, vil vi i morgendagens medisin gi hver enkelt pasient sin egen personlige diagnose og behandling.
