– Behovet for kunnskap om mobil og hjernesvulst er stort med tanke på all bekymringen som finnes blant folk. Vi ønsker å bidra til å få kontroll på den usikkerheten, sier Tone Eggen.

Hun er forskningsassistent ved Kreftregisteret og har sammen med Lars Klæboe hatt ansvaret for Norges bidrag til Cefalostudien – en undersøkelse av årsaker til hjernesvulst blant barn og unge i Norden og Sveits.

Sverige, Danmark og Sveits deltar også i det som vil bli verdens første studie på hjernesvulst hos barn knyttet opp mot mobilbruk. Forskning på denne sammenhengen har pågått i rundt 15 år, men hittil altså bare på voksne. forskning.no skrev om denne forskningen i går. 

Ettersom barn har utgjort en stadig større gruppe av mobilbrukerne, har behovet kommet for å få mer kunnskap også om disse brukerne, påpeker Eggen.

Ukjente risikofaktorer

Det spesielle med hjernesvulst er at det er en av få kreftformer hvor det ikke finnes kjente risikofaktorer, bortsett fra røntgen. Det bidrar til mange spekulasjoner, og én av dem er at radiobølgene fra mobiltelefoner kan være kreftfremkallende.

– Hittil er det ingen faglige funn som tyder på en slik sammenheng, sier Lars Klæboe, forsker ved Kreftregisteret.

Det kan imidlertid vise seg at barn og unge skiller seg fra voksne, i og med at de fortsatt er under utvikling og dermed kan være mer sårbare.

Analyseres i Sveits

Til sammen har flere hundre barn med hjernesvulst og kontrollpersoner deltatt i Cefalstudien. Forskerne har nettopp sendt over sitt datamateriale til Sveits der det skal analyseres. Resultatene kommer i løpet av 2010, men vil vi da endelig få fasiten?

– Vi vil nok ikke få noen fasit, men dette kan generere hypoteser og problemstillinger som kan følges opp i andre studier og eventuelt bekreftes eller avkreftes. Men siden dette er den første studien på temaet, vil vi ikke kunne trekke noen konklusjoner, forklarer Klæboe.

Han understreker også at latenstiden for kreft er lang, det vil si tiden det tar fra man blir utsatt for en risikofaktor og til man får symptomer.

– I denne studien vil nok latenstiden for de yngste aldersgruppene være for kort til at man vil kunne si noe om utvikling av hjernesvulst, men for de eldste aldersgruppene vil man kunne få en eksponeringstid på mer enn ti år. Uansett må vi se hvilke resultater vi får, og tolke dem deretter.

Utfordrende oppgave

Deltagerne i studien er mellom 7 og 19 år, og gjennom Kreftregisteret har forskerne plukket ut alle fra den aktuelle aldersgruppen som fikk diagnosen hjernesvulst fra 2004 til 2008. En kontrollgruppe med friske barn er også inkludert i studien.

Eggen, som er sosiolog, har reist rundt til familier i hele landet og intervjuet dem i deres hjem. Både foreldrene og barn har vært invitert til å delta, og de har fått spørsmål om blant annet mengden mobilbruk, mobilvaner og når de begynte å snakke regelmessig i mobiltelefon.

Sosiologen forteller at det har vært utfordrende å gjennomføre intervjuer med barna, spesielt dem som har eller har hatt kreft. Klæboe beskriver arbeidet Eggen har gjort som det vanskeligste av det vanskelige når det gjelder etiske utfordringer i forskning:

Det handler om barn, mange av familiene er i et følelsesmessig kaos, og de vet ikke hva som kan være forklaringen på barnas sykdom.

– Situasjonen har vært veldig forskjellig fra familie til familie. Noen har mistet barnet sitt, noen har fått diagnosen relativt nylig, noen barn har blitt friske mens andre har fått varige mén.

– Jeg har måttet forberede meg grundig, blant annet gjennom telefonsamtaler med foreldrene, og vært opptatt av å skape tillitsbånd til barna under intervjuene, forklarer Eggen.

Allergier og infeksjoner

Eggen og Klæboe understreker at de i studien også har undersøkt andre mulige faktorer som kan ha betydning for utvikling av hjernesvulst, blant annet allergier og infeksjoner.

– Vi har spurt om alt fra forskjellige allergifremkallende stoffer, barnets kontakt med andre barn, barnets helsehistorikk, helseforhold i familien og annen bakgrunnsinformasjon. Det er viktig å tenke på alternative forklaringer til hjernesvulst, påpeker Eggen.

– Det som er spesielt i denne sammenhengen, er at en ser en mulig sammenheng mellom allergier og infeksjoner og redusert risiko for utvikling av hjernesvulst, utdyper Klæboe.

Lenke:

Forskningsrådets program Miljø, gener og helse (MILGENHEL)