– Norge er et foregangsland innen denne teknologien og vi opplever at forskere og utviklere i andre land spent følger med på hva som skjer her, sier Amela Karahasanovic ved SINTEF.

Hun leder det internasjonale forskningsprosjektet R2D2 Networks, som er delfinansiert av VERDIKT-programmet i Forskningsrådet. Prosjektet har sett på hvordan informasjon om brukeratferd kan brukes til å bedre kvalitet på web-TV-løsninger.

– Vi har samlet inn data om over 270 000 brukere fra Spania, Sverige og Norge. Blant resultatene ser vi altså at norske brukere har høy interesse og mye teknisk kunnskap i forhold til andre. Vi ble også positivt overrasket over hvor ivrige og interesserte forbrukerne var i å delta i undersøkelsene.

Stabile bruksmønstre

Resultatene viser også at bruksmønstrene som når på døgnet man bruker web-TV og hva man bruker det til, er stabile og forutsigbare på tvers av landegrenser. 

– Med unntak av enkelte lokale forskjeller i nettverksbruken som at man spiser middag senere i Spania, oppfører brukerne seg stabilt på tvers av land og over tid, forklarer Karahasanovic.

Hun tror fleksibilitet og personifisering blir blant de viktigste drivkreftene for web-TV framover.

– Seerne vil ikke lenger tilpasse seg kanalenes sendeskjema. De vil se på TV når det passer dem. I tillegg vil man kunne få skreddersydde programmer med innhold som er tilpasset hver enkelt bruker.

Lite sosialt

Noen av resultatene var også overraskende for forskerne. 

– Web-TV er noe man ser på alene. Det har ikke den samme sosiale funksjonen som den tradisjonelle TVen. Mulighetene til å dele innhold med andre var ikke så viktige som vi hadde trodd for brukerne, men det er fullt mulig at dette vil forandre seg med tid, påpeker hun.

– Det er vanskelig å forutsi om web-TV vil ta helt over, men vi ser at den tradisjonelle TVen har skiftet rolle over tid. Nå står den ofte på i bakgrunnen, mens man for eksempel bruker en laptop eller iPad. TVen har fått rollen til radioen, kan man si.

Utfordringene

Utviklingen til web-TVen møter også utfordringer. En av dem er samarbeidet mellom nettverksleverandørene og innholdsleverandørene.

– De store nettverksleverandørene misliker egentlig internett og er motvillige til å tilpasse seg, sier doktorgradsstudent Bjørn Villa ved NTNU.

Villa mener store leverandører som Telenor og Teliasonera prøver å melke penger fra det andre produserer og at de dermed ødelegger utviklingen. Han trekker fram Teliasoneras planer om å ta ekstra betaling for «over the top»- innhold som web-TV som et eksempel.

– De må innse at de er nettverksleverandører og ikke prøve å tjene penger på alt av ekstra innhold, uttalte han på R2D2s seminar i juni. 

Karahasanovic ser lysere på det.

– Noen organisasjoner er vant til å ha monopol og forholder seg litt saktere til endringer på markedet, men jeg tror flere nå ser muligheten for samarbeid. Alle involverte vil jo tjene på å levere best mulig. Et av resultatene i prosjektet er at det er nyttig for både innholdsleverandører og nettverksleverandører å dele data.

Lenke:

Forskningsrådets program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)