– Norge har opplevd en økning i antall fremtidsprosjekter fra rundt 70 i 2003 til 400 i 2009, sier spesialrådgiver Jan Dietz i Forskningsrådet.

– I tillegg er flere miljøer involvert i prosessene, og vi ser en begynnende profesjonalisering, legger han til.

– Finanskrisen har gitt mange en kraftig påminnelse om behovet for fremtidsberedskap.

Det er nå etablert undervisningstilbud i fremtidstenkning ved Handelshøyskolen BI og ved Universitetet i Tromsø, og et tilbud er under etablering ved Universitetet i Stavanger.

Foresight til hva?

Foresight er et samlebegrep for alle metodene som kan brukes til å tenke strategisk rundt kreftene som driver samfunnsutviklingen.

Den vanligste metoden innenfor foresight er bruk av scenarier, som skal hjelpe beslutningstakere å stille bedre spørsmål og forberede seg på uforutsette endringer.

De tidlige foresightprosjektene dreide seg ofte om teknologiutvikling. I de siste årene har de stadig oftere handlet om innovasjon og innovasjonssystemer.

– Tradisjonelt har fremtidstenkningen foregått innenfor den enkelte bedrifts vegger. Nå er det blitt vanligere å jobbe i nettverk. Vi ser at foresight mer og mer brukes til å styrke samarbeidet i regioner og næringsklynger, forteller Dietz.

Utvikling på regionalt nivå

Forskningsrådet har vært med på å utløse denne interessen for regional foresight gjennom programmet  Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI).

– Regional foresight er et anbefalt virkemiddel for regional samhandling og strategiutvikling i VRI. Per i dag er det prosjekter eller planer i praktisk talt alle regioner i Norge, utdyper Dietz.

Det mest omtalte eksemplet på en regional klynge som bruker foresight, er Norwegian Offshore and Drilling Engineering (NODE), som samler et 50-talls sørlandsbedrifter innenfor oljeservice og engineering (se egen boks).

Et nyere eksempel er Arena Fritidsbåt, en klynge som består av fritidsbåtprodusenter langs sørlandskysten.

– I en globalisert økonomi må den enkelte region ta et sterkere ansvar for næringslivets konkurranseevne. Konkurransen foregår i realiteten ofte mellom regioner eller klynger. Regional foresight gjør det mulig å løfte i flokk i strategiarbeidet, påpeker Dietz.

– Eksempler som NODE viser at fremtidstenkningen mobiliserer til mer forskning og innovasjon. Poenget er at fremtidstenkningen styrker samspillet mellom næringslivet, forskningsmiljøene og det offentlige, legger han til.

Tre typiske bruksområder

Et annet hovedområde innenfor fremtidstenkning har fått betegnelsen samfunnsforesight, og beskriver prosjekter som skal bidra til å løse samfunnsoppgaver.

Et eksempel her er Barents 2010, der norske og russiske aktører sammen ser på felles fremtidsutfordringer og muligheter.

Det tredje området er organisasjonsforesight, som tar utgangspunkt i én enkelt virksomhets strategiske behov. Det kan være en bedrift, en frivillig organisasjon eller for den saks skyld en statlig etat.

– Det er aldri lett å gripe nye muligheter og tilpasse seg endringer i tide, men det går an å jobbe systematisk med drivkrefter og trender, understreker Dietz.

– Et godt eksempel er Telenor, som har koblet foresightaktiviteten til FoU-satsingen i bedriften, utdyper han.

Foresight og forskning

Et hovedinntrykk fra kartleggingen som er gjort, er at foresight er på rask vei inn i norsk forskning og innovasjon.

– Man kan tenke seg at utfordringene og dilemmaene knyttet til for eksempel klima og energi forsterker behovet for fremtidstenking, sier Dietz.

– Foresight kan gi ny kunnskap. Men ikke minst er foresight en sjanse til å skaffe seg oversikt. Foresight går seg ikke bort i detaljer. Som en klok mann sa, «better roughly right than precisely wrong».

Referanser:

Mot et nytt kunnskapsfelt. Foresight i Norge 2009, rapport, Norges forskningsråd.

Aktørenes erfaringer med foresight. Foresight i Norge 2009, rapport, Norges forskningsråd.