På oljejakt i Barentshavet

Barentshavet seiler opp i alle nasjonale strategier. Midt iblant dem sitter geolog Jan Inge Faleide og prøver å finne ut hvor oljen er blitt av.

Publisert

Oljefunn i Barentshavet

Ca. 65 letebrønner er boret i Barentshavet. Svært få drivverdige funn er gjort.

Den første letebrønnen ble boret i 1980. Første funnet var Snøhvit i 1984. Goliat ble funnet høsten 2000 med 60 millioner fat. I 2005/2006 ble enda en brønn boret, og reservene ble utvidet til 250 millioner fat oljeekvivalenter.

Stockman-feltet på russisk side, som inneholder rundt 3200 milliarder kubikkmeter oljeekvivalenter, ble funnet i 1988.

260 millioner år siden: Korallrev snirkler seg ut i datidens Barentshavet som i en turistbrosjyre fra Karibia.

220 millioner år siden: Elver meandrerer utover en enorm slette med dinosaurer og øgler som beiter.

10 millioner år siden: Et stort, goldt slettelandskap ligger utsatt for vind og erosjon. I nord truer store ismasser. Så synker landet, og havet trenger inn. Barentshavet blir til.

Januar 2007: Professor Jan Inge Faleide ved Universitetet i Oslo snakker om PETROBAR - forskningsprosjektet som kan bidra til å avsløre hemmelighetene nede i dypet av Barentshavet.

- Vi skal bidra med geologisk kunnskap om Barentshavet slik at oljeselskapene lettere kan gjøre nye funn, sier Faleide.

Han leder prosjektet som i juni i fjor fikk tilsagn på over 17 millioner kroner fra forskningsrådsprogrammet PETROMAKS og sju millioner kroner fra Statoil.

Forskerne skal gjøre storskala kartlegging av Barentshavet, og studere den geologiske utviklingen av hele Barentshavet. Dette skal gi verdifull kunnskap til oljeindustrien, som selv ofte er tvunget til å drive detaljstudier.

 

En kostbar oppdagelse

Barentshavet var en lovende oljeprovins tidlig på 1980-tallet. Så kom det nedslående resultater på rekke og rad: Letebrønnene som ble boret, inneholdt ikke nok olje. Etter hvert begynte geologene å ane at noe fryktelig kostbart hadde skjedd for nasjonen Norge.

- Barentshavet ble hevet opp og ned under de siste istidene. Tykkelser på flere kilometer med sedimenter ble skrapt av. Dermed utvidet gassen seg, og oljen ble regelrett pumpet ut av reservoarene, sier Faleide nesten trist.

Tvilen og skepsisen spredde seg blant oljeselskapene, og mange snudde Barentshavet ryggen. Som geologene sier det: Man skulle ha boret for ti millioner år siden.

Men etter et lovende tilleggsfunn på Goliat og økende oljepriser er optimismen og interessen for Barentshavet tilbake.

Håpet er ikke ute

Faleide henter opp en seismisk linje på skjermen.

- Her ligger Snøhvitfeltet. Da det ble hevet opp under istidene, stakk all oljen av, bort til Goliatfeltet, sier han.

- Det finnes spor av olje overalt, enorme mengder olje er generert i Barentshavet. Spørsmålet er om noen områder er blitt forskånet for hevningen, og hvor oljen som stakk av, har gjemt seg, sier Faleide.

- Så det er potensial for nye store funn?

- Barentshavet er et enormt petroleumsbasseng. Det er flere nivåer med kildebergarter, og flere mulige reservoarer. Utfordringene er å finne den rette kombinasjonen av ingredienser, slik man gjorde på Goliat.

Myndighetene håper også på flere funn. Oljedirektoratets anslag er at rundt en milliard kubikkmeter oljeekvivalenter finnes ute i det kalde Barentshavet. Med dagens olje- og gasspriser tilsvarer dette verdier for rundt 350 milliarder dollar.

Mr. Barents Sea

- En del av topplokket er alltid i Barentshavet, sier Faleide, som har jobbet med Barentshavet i over 30 år.

"SPOR: Geolog Jan Inge Faleide viser en seismisk linje fra Snøhvit over til Goliat. Her har oljen beveget seg fordi området ble hevet opp under istidene."
"SPOR: Geolog Jan Inge Faleide viser en seismisk linje fra Snøhvit over til Goliat. Her har oljen beveget seg fordi området ble hevet opp under istidene."

- Du er blitt titulert som «Mr. Barents Sea»?

- Jeg er kanskje det.

- Hva driver deg?

- Det er hele tiden å legge et puslespill, samt en nysgjerrighet. Man kommer aldri helt i mål. Jeg ser også at kunnskapen er viktig for andre, sier han.

- Hva tenker du om at din kunnskap kan bidra til funn, utbygginger og kanskje miljøutslipp i regionen?

- Debatten er veldig svart-hvitt. Utslippene fra boreriggen Eirik Raude i 2005 som skapte så mye hysteri, var så små at de kunne vært gjemt under dette bordet. Men jeg går ikke på akkord med meg selv når jeg driver leteforskning i nord.

Gråsonen er hot

Faleide reiser seg og peker på kartet. Der, i Barentshavet mellom Norge og Russland, ligger gråsonen.

- Det omstridte området er hot. Store geologiske strukturer som kan inneholde olje og gass, finnes i området. Det er ikke lov å samle inn data i dette området, men geologien kjenner ingen grenser. Gjennom PETROBAR vil vi også få bedre forståelse av dette området, sier professoren.

Ett tall som verserer, er at enorme 12 milliarder fat med olje finnes her. En oljemengde som gjør ethvert forsøk på å løse den 30 år gamle tvisten vanskeligere. Delelinjen var også et tema da Jens Stoltenberg møtte Vladimir Putin i november i fjor.

- Vi skal få en bedre forståelse av både den russiske og norske siden av Barentshavet ved hjelp av samarbeid med russerne, sier PETROBAR-sjefen.

Det er også andre motiver for barentshavforskningen: Bedre forståelse av regionalgeologien kan også utvide norsk territorialgrense i dyphavet.

Politisk i skuddet

Forskningsrådet og regjeringen har i år lansert sine egne nordområdesatsinger, og Barents 2020 tar for seg forskningsutfordringene for petroleumsvirksomheten i nord.

I Forskningsrådets budsjett er det foreslått 330 millioner kroner til styrking av nordområdesatsingen. Av dette er totalt 86 millioner kroner rettet mot petroleum, derav 20 millioner til PETROMAKS.

Men uten nye oljefunn kan Nord-Norge se langt etter et olje-klondyke i nord. Faleide kan kanskje hjelpe.