Stadig mer av dataene våre lagres i nettskyer, det vil si på servere hos kommersielle datasentre, framfor på fysiske servere i bedrifter eller på mobile enheter.

– Nettskyer vil være ryggraden for tjenester og applikasjoner i framtidas internett, sier seniorforsker Sven-Arne Reinemo ved Simula Research Laboratory.

– De som bruker nettskyer, slipper å investere i servere og betaler til enhver tid bare for den lagrings- og prosesseringskapasiteten de bruker. Det kan sammenliknes med strømnettet, der vi betaler etter hva vi bruker, sier han.

Reinemo skal lede nettskyprosjektet som nylig fikk støtte fra Forskningsrådet. Forskere og aktører fra industrien skal jobbe sammen for å gjøre nettskyene mer robuste, elastiske og energieffektive for håndtering av store mengder data.

– Vi vil utvikle teknologi som gjør at vi får optimal utnyttelse av ressursene og får noe igjen for hver eneste watt vi putter inn, sier Reinemo.

Og det er mye å hente her.

– Fram til nå har fokuset vært å få høy ytelse, uten tanke på ressursbruken, påpeker han.

Mer energieffektivt

Forskerne skal jobbe med blant annet infrastruktur, sikkerhet, personvern og sårbarhet.

– Nettskyleverandørene har mange datamaskiner og tjenester. De kan bli mer energieffektive ved å la maskiner som ikke er i bruk, bruke minst mulig strøm. De kan være i sovemodus, forklarer Reinemo.

Forskerne skal også se på det som kalles virtualisering, det vil si bruk av dataprogram for å øke fleksibiliteten i slike datasentre.

– Dersom man ikke har virtualisering, og kjører en prosess på en maskin og ser at man trenger en kraftigere maskin, må man stoppe prosessen og starte opp på nytt på en annen maskin. Med virtualisering kan man flytte jobbene mellom maskiner, mens de kjører, med minimalt med nedetid, forklarer Reinemo.

Større elastisitet

Reinemo forteller at virtualisering gjør systemene mer elastiske. Det er en fordel for dem som eier datasentrene, fordi de får utnyttet maskinparken best mulig.

Elastisitet er spesielt viktig for bedrifter som har nettjenester der pågangen varierer og for bedrifter som har tjenester som plutselig tar av.

– Ta for eksempel Altinn. Der er det liten aktivitet mesteparten av året. Unntaket er noen få dager når alle skal inn samtidig og sjekke selvangivelsen, sier Reinemo.

– De kan vanligvis klare seg med noen få maskiner. Når det er stor pågang, kan det derimot være at de trenger tusen maskiner. Bruker de nettskyer med stor elastisitet, er infrastrukturen allerede på plass.

Reinemo påpeker at nettskyaktørene som finnes i dag, slik som Microsoft, Amazon og Google har begrenset elastisitet, og at de ikke klarer å tilpasse seg varierende pågang med en gang.

Industripartnerne Oracle og Lyse ønsker å bruke teknologien i sine tjenester.

– Oracle kan bruke teknologien til å starte datasenter selv eller til å levere teknologi til datasentre. Lyse på sin side, ønsker å gi brukerne bedre tjenester, forteller Reinemo.

Lyse er med i forskningsprosjektet via Center for IP-based Service Innovation (CIPSI) ved Universitetet i Stavanger som har ansvar for sikkerhetsaspektene i arbeidet.

Sikker lagring

Som en del av sikkerhetsbiten vil forskerne se på hvordan datalagring, det vil si lagring av trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon, påvirker langsiktig datasikkerhet i nettskyen.

– Sikker lagring vil si at ingen andre får tilgang til dataene dine, at du deler dataene bare med dem du ønsker å dele med og at andre ikke kan ødelegge dataene, sier Reinemo.

Flere har pekt på at du mister kontrollen på dataene dine når du lagrer dem i kommersielle nettskyer og at andre typer nettskyer kan være et bedre alternativ.

• Les mer om dette her: Lag din egen nettsky

Reinemo sier imidlertid at kommersielle aktører som driver nettskyer, har sikker tjeneste som sin hovedoppgave, mens det for private bedrifter og privatpersoner kan være noe de føler de må gjøre og som de nødvendigvis ikke har tilstrekkelig kompetanse på.

Derfor er det ikke gitt at det er sikrere å lagre dataene på egne servere, mener han.

– Vi har store ambisjoner. Det er mange datasenterinitiativ på gang her i landet. Vi ønsker å bygge opp kompetanse i forskningsmiljøene som blir nyttig for disse bedriftene og ønsker å samarbeide med datasentrene.