I 2004 forpliktet de nordiske landene seg til å kartlegge det nordiske artsmangfoldet, men bare Sverige har fulgt opp. Miljøvernminister Helen Bjørnøy lover et paradigmeskifte i politikken for å bevare det biologiske mangfoldet.
Når dette spørsmålet kommer opp under morgenkaffen i sommerstugan i sommer, har det svenske folket nå et enestående oppslagsverk å ta fram.
Arven etter botanikeren Carl von Linné, som satte seg fore å navngi og beskrive alle organismene på jorden, gjør at Sverige allerede har en solid akademisk tradisjon på området.
I løpet av de neste 20 årene skal alle flercellede organismer i svensk natur beskrives i Sveriges største bokprosjekt noensinne, Nationalnyckeln til Sveriges flora och fauna.
Det årlige budsjettet er på rundt 65 millioner svenske kroner. Foreløpig er det kommet ut fire bind av i alt 125.
Ett av dem handler om 140 nordiske dagsommerfugler.
For foreløpig er dette et referanseverk om de nordiske artene. Men det blir det nå slutt på.
- Svenskene har gitt klar beskjed om at de må snevre inn verket til bare å omhandle svenske arter, forteller Ivar Myklebust.
Han er direktør i den norske Artsdatabanken.
Vil ikke betale
Det er svært kostnadskrevende å finne, kartlegge og beskrive alle artene. Den svenske Riksdagen betaler. Det gjør ikke norske myndigheter.
- Nei, dessverre. Dette var i utgangspunktet en nordisk satsing. I 2004 ble det skrevet et manifest hvor alle de nordiske landene forplikter seg til å jobbe for å kartlegge det nordiske artsmangfoldet, sier Myklebust.
- Bare Sverige har fulgt opp. De vil ikke finansiere kartlegging av våre arter uten at vi er med på å betale, sier han.
Dette vil spesielt gå ut over de marine artene. Det er store forskjeller på artene i havet utenfor Sverige og Norge.
Et samlet storting har sagt seg enig i behovet for å styrke kompetansen om artene, og at det må etableres et norsk artsprosjekt, slik at vi bedre kan ta del i den satsingen som skjer i Sverige.
Men lite har skjedd.
Paradigmeskifte?
Annonse
Miljøvernminister Helen Bjørnøy uttaler til Bladet Forskning at vi nå vil få se et paradigmeskifte i politikken for å bevare det biologiske mangfoldet.
- Jeg kan selvsagt ikke si noe om statsbudsjettet for de kommende år, men økt kunnskap om det biologiske mangfoldet vil være et prioritert satsingsområde.
Vi må vurdere hvordan vi får mest igjen for en norsk satsing: Ved å styrke pågående kartlegging av biomangfold i Norge, ved et samarbeid med det svenske artsprosjektet, eller eventuelt begge deler.
I 2007-budsjettet styrket vi arbeidet med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold med 9,4 millioner kroner bl.a. til overvåking av tareskog og villrein.
Bjørnøy mener at det svenske artsprosjektet er imponerende.
- Norge vil utvilsomt kunne ha nytte av et samarbeid med svenskene, sier hun.
Ugjenkallelig
Biologisk mangfold går nå tapt i et tempo som bare kan sammenliknes med det som tidligere har skjedd ved globale naturkatastrofer og brå klimavekslinger.
I Norge regner vi med at over 100 plante- og dyrearter har forsvunnet de siste 150 årene.
