Satser på marin bioprospektering
En nasjonal strategi skal realisere verdiskapingspotensialet i marin bioprospektering.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Regjeringen har store forventninger til verdiskaping fra marin bioprospektering og bevilger i år cirka 30 millioner kroner til Forskning og Utvikling som ledd i satsingen på dette feltet, sa fiskeri- og kystminister Helga Pedersen da hun åpnet konferansen Bioprosp 2009 i Tromsø 24. februar.
Marin bioprospektering er å lete etter verdifulle, biologisk aktive komponenter fra organismer i havet.
For eksempel kan man finne organismer og enzymer i oljebrønner som kan ha verdifulle egenskaper til bruk i for eksempel mattilsetning og legemidler.
Fem millioner av midlene øremerkes den marine biobanken Marbank i Tromsø. Biobanken er nasjonal, men også en del av konsortiet som utgjør MabCent, et senter for forskningsbasert innovasjon.

Helga Pedersen varslet også en kommende strategi om marin bioprospektering.
Strategien vil ha som mål å legge til rette for nasjonale samhandlinger slik at den totale aktiviteten innenfor bioprospektering blir større og verdiskapningspotensialet utløses.
I tillegg ønsker regjeringen at strategien skal virke internasjonalt, for eksempel gjennom bedre utnyttelse av mulighetene som ligger i EUs syvende rammeprogram.
Statsråden påpekte også viktigheten av å ivareta internasjonal rettighetsproblematikk knyttet til utnyttelse av naturressurser.
Forskning og kommersialisering
To rapporter har konkludert med at bioprospektering er et område det er verdt å satse på (se lenke under). Helga Pedersen bekreftet at regjeringen deler dette synet.
Spesialrådgiver Steinar Bergseth Hun mener det er viktig å se sammenhengen i hele verdikjeden fra innsamling av materiale, via systematisering og analyse til forskning og utvikling av kommersielle og samfunnsnyttige anvendelsesområder.
– Forskningsrådet er sterkt involvert i forsknings- og utviklingssiden av bioprospektering, og Innovasjon Norge tar for seg kommersialisering av nye produkter og teknologier. Samspillet mellom disse to er derfor viktig, mener spesialrådgiver i FUGE Steinar Bergseth.
Han mener de to organisasjonene møtes på en god måte i grensesnittet mellom forskning og kommersialisering.
StatoilHydro går foran
StatoilHydro er Norges mest forskningstunge bedrift. På konferansen i Tromsø kom det fram at oljegiganten i tillegg til å jobbe med bioprospektering direkte knyttet til oljeutvinning, også forsker på andre bruksområder rette mot for eksempel legemidler og biodrivstoff.
Enzymene og organismene som befinner seg i ekstreme miljøer i oljebrønner har unike egenskaper og kan brukes på langt flere områder enn oljeutvinning.

– Norge har få store, forskningstunge bedrifter. Det er derfor viktig at StatoilHydro viser at de satser på bioprospektering.
– Dette gir tydelige signaler om at det ligger store kommersielle muligheter i dette fagfeltet og kan stimulere aktiviteten på en god måte, mener Steinar Bergseth.
Lenke: