StatoilHydro er blant dem som satser på bioprospektering i sine oljebrønner. (Illustrasjon: StatoilHydro)
Marin bioprospektering
En formålsrettet og systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i marine organismer med sikte på utvikling av produkt som er kommersielt eller samfunnsmessig viktige.
Viktige elementer i bioprospektering:
- Innsamling av materiale som plasseres i systematiserte biobanker med dataverktøy for registrering av prøvenes taksonomi og egenskaper fra innsamling til analyser uavhengig av tid og sted.
- Tilstrekkelig og bredest mulig analysekapasitet med evne til effektivt å vurdere resultatenes robusthet.
- Dedikerte forskningsmiljøer med prosjekter, kompetanse og infrastruktur som legger til rette kunnskapsgrunnlaget for utvikling av innovative produkter.
- Struktur(er) med forretningskompetanse, nettverk, kapital og bedrifter til å kommersialisere produkter og markeder.
– Regjeringen har store forventninger til verdiskaping fra marin bioprospektering og bevilger i år cirka 30 millioner kroner til Forskning og Utvikling som ledd i satsingen på dette feltet, sa fiskeri- og kystminister Helga Pedersen da hun åpnet konferansen Bioprosp 2009 i Tromsø 24. februar.
Marin bioprospektering er å lete etter verdifulle, biologisk aktive komponenter fra organismer i havet.
For eksempel kan man finne organismer og enzymer i oljebrønner som kan ha verdifulle egenskaper til bruk i for eksempel mattilsetning og legemidler.
Fem millioner av midlene øremerkes den marine biobanken Marbank i Tromsø. Biobanken er nasjonal, men også en del av konsortiet som utgjør MabCent, et senter for forskningsbasert innovasjon.
Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. (Foto: Bjørn Sigurdsøn)
Helga Pedersen varslet også en kommende strategi om marin bioprospektering.
Strategien vil ha som mål å legge til rette for nasjonale samhandlinger slik at den totale aktiviteten innenfor bioprospektering blir større og verdiskapningspotensialet utløses.
I tillegg ønsker regjeringen at strategien skal virke internasjonalt, for eksempel gjennom bedre utnyttelse av mulighetene som ligger i EUs syvende rammeprogram.
Statsråden påpekte også viktigheten av å ivareta internasjonal rettighetsproblematikk knyttet til utnyttelse av naturressurser.
Forskning og kommersialisering
To rapporter har konkludert med at bioprospektering er et område det er verdt å satse på (se lenke under). Helga Pedersen bekreftet at regjeringen deler dette synet.
Spesialrådgiver Steinar Bergseth Hun mener det er viktig å se sammenhengen i hele verdikjeden fra innsamling av materiale, via systematisering og analyse til forskning og utvikling av kommersielle og samfunnsnyttige anvendelsesområder.
– Forskningsrådet er sterkt involvert i forsknings- og utviklingssiden av bioprospektering, og Innovasjon Norge tar for seg kommersialisering av nye produkter og teknologier. Samspillet mellom disse to er derfor viktig, mener spesialrådgiver i FUGE Steinar Bergseth.
Han mener de to organisasjonene møtes på en god måte i grensesnittet mellom forskning og kommersialisering.
StatoilHydro går foran
StatoilHydro er Norges mest forskningstunge bedrift. På konferansen i Tromsø kom det fram at oljegiganten i tillegg til å jobbe med bioprospektering direkte knyttet til oljeutvinning, også forsker på andre bruksområder rette mot for eksempel legemidler og biodrivstoff.
Enzymene og organismene som befinner seg i ekstreme miljøer i oljebrønner har unike egenskaper og kan brukes på langt flere områder enn oljeutvinning.
Steinar Bergseth.
– Norge har få store, forskningstunge bedrifter. Det er derfor viktig at StatoilHydro viser at de satser på bioprospektering.
Annonse
– Dette gir tydelige signaler om at det ligger store kommersielle muligheter i dette fagfeltet og kan stimulere aktiviteten på en god måte, mener Steinar Bergseth.
