Tuva Bjørkvold forsøker i disse dager å få tak i tankene til elevene i klasse 7C på Eiksmarka skole. For hva foregår egentlig inni hodene på en Nysgjerrigper?
Forskningsrådet jobber blant annet for å rekruttere til forskeryrket, og Nysgjerrigper er Forskningsrådets tiltak for barn og unge.
Tiltaket Nysgjerrigper startet i 1990.
Hvert år arrangeres Årets Nysgjerrigper, som er barnas forskningskonkurranse.
En nysgjerrigper er en som tør å stille spørsmål, og som vil ha svar på det hun eller han lurer på.
Nysgjerrigper er for elever og lærere i barneskolen, og viser barn og unge at forskning er gøy. Nysgjerrigper vil at alle skal ta vare på sin nysgjerrighet, forskertrang og fantasi.
Av tiltakene er: Nysgjerrigperbladet, nettstedet nysgjerrigper.no, Årets Nysgjerriper og nysgjerrigpermetoden.
Nysgjerrigper-metoden
Nysgjerrigpermetoden.no er et verktøy der elever og lærere kan opprette et arbeidsområde på nettet for å (sam)arbeide om et vitenskapelig prosjektarbeid.
Selve metoden er en forenklet utgave av den hypotetisk-deduktive metoden (HDM) som brukes i mange typer forskning. Ved å bruke dette verktøyet følger man en seks trinns oppskrift på hvordan prosjektet kan gjennomføres.
Elevene kan legge inn tekst, bilder, tabeller og skjema, og underveis kan veilederen hente tips til fremgangsmåte og fremdrift rundt hvert trinn i forskningsarbeidet. Disse tipsene ligger i den blå verktøykassa i feltet til høyre.
For å ta i bruk verktøyet må læreren registrere prosjektet og prosjektgruppen.
Eksempler på avsluttede prosjekter er: Hva er grunnen til at noen ikke kan rulle på R-en?, Hvorfor får vi luehår?, SØTT OG SUNT ? Kor sunt er det å eta honning? og Hvilke gjødsel er best for at blomster skal vokse?
Like før timen starter, er alt som det skal i 7C på Eiksmarka skole. Noen prater, andre kaster viskelær. Et par gutter slåss.
Forsker Tuva Bjørkvold tilbringer mye tid i klasserommet til 7C på Eiksmarka skole, der hun både tester elevene, intervjuer og skriver feltnotater. (Foto: Thomas Keilman)
Men én ting er annerledes. Det er en forsker i klasserommet. Hun snakker ikke, men setter opp et kamera. Dumper ned i en stol og tar fram notatblokka.
Så kommer læreren inn, og timen begynner.
Inn i hodet
Tuva Bjørkvold heter forskeren, og hun er nå i klasserommet for å finne ut hva en Nysgjerrigper egentlig er.
Nysgjerrigper er samlebetegnelsen for forskningsrådets tiltak for å få barn og unge interessert i forskning og kanskje ønske å bli forskere. Blant annet arrangeres det konkurranser, og skolene kan bruke noe som heter nysgjerrigpermetoden som en del av undervisningen.
Nå skal altså en ekte forsker forske på hvordan elevene i klasse 7C på Eiksmarka skole jobber med forskningsprosjektet sitt. Hver dag i tre uker er hun i klasserommet og ser hvordan klassen finner ut av ting. Foran hver time setter hun opp et kamera i klasserommet, og gir tre elever et kamera til å ha på hodet. Læreren får en mikrofon, og Bjørkvold selv sitter helt bakerst i et hjørne og noterer alt som skjer – stort og smått.
Men hva vil hun egentlig finne ut?
– Jeg vil vite hva som foregår i hodene på elever som jobber med Nysgjerrigpermetoden, forklarer hun. – Hva de tenker, hvordan de jobber, og hvordan de kommer fram til løsninger. Jeg vil rett og slett komme inn i hodene deres og få tak i tankene.
Noen av elevene gjør skolearbeid med kamaera på hodet. Forskeren følger med fra sidelinjen. (Foto: Thomas Keilman)
Ut og hente opplysninger
Måten hun gjør dette på, er å filme alt som foregår i klasserommet. Men hun kan ikke gå rundt med kamera. Da vil hun forstyrre elevene i arbeidet, og ikke få det hun er ute etter.
– Jeg må bli usynlig, forteller hun. – Elevene må tørre å si hva de vil, og ikke være redde for å gjøre feil. Jeg skal bare se hva de gjør, ikke vurdere dem.
Elevene trives godt med å være forsøkskaniner.
– Først var det litt annerledes og rart, men nå legger vi ikke merke til det mer, forteller Peder og Mia.
I dag var Peder en av dem som hadde et kamera på hodet.
– Jeg glemmer etter hvert at jeg har det på. Også at Tuva er her, sier han.
Hun sier nemlig ingenting og gjør ingenting. Hun er ikke en slags lærer nummer to.
Annonse
De første dagene ble elevene litt forstyrret av kameraene.
– De første to eller tre dager må jeg nesten se bort fra. Da var det mange som vinket til kamera og var veldig bevisste på at de ble filmet, sier Bjørkvold.
Men etter hvert glemte de at hun var i klasserommet.
Spør elevene etterpå
Mens elever jobber med forskningsprosjektet sitt, følger forskeren årvåkent med på alt de gjør. Hun noterer alt det hun mener er interessant, og hva elevene holder på med for hvert minutt som går. Når timen er ferdig, ser hun på hva som var mest interessant, for eksempel en diskusjon. Hun går tilbake til det som nettopp ble filmet og finner fram til denne diskusjonen. Så viser hun det til elevene og intervjuer dem.
Tuva Bjørkvold er ute etter å finne et system. Er det elevene eller læreren som bestemmer? Dette gjøres gjennom kameraopptak og notatene som blir gjort. (Foto: Thomas Keilman)
– Da spør jeg dem hva som skjedde, hva de tenkte og hvorfor de gjorde som de gjorde, sier hun.
Men hun er ikke ferdig når timen er over.
– På slutten skanner jeg alt elevene har skrevet, men da er jeg bare halvveis ferdig. Da må hun nemlig laste over alle filmene, registrere dem og skrive logg over hva som skjedde.
– Så gjør jeg mine feltnotater, sier hun. Hvilke tanker hun gjør seg og hva hun syns er interessant.
Når alt er klart til neste dag, er dagen endelig over.
Tre års arbeid
Alle som har jobbet med et Nysgjerrigper-prosjekt vet at forskning tar tid. Forskerne skal finne problemstilling og hypoteser, samle data, analysere og fortelle det til andre. Men en forsker som Bjørkvold bruker enda lengre tid.
Annonse
– Jeg har planlagt feltarbeidet i ett år. Men så kommer det til å ta meg tre år å analysere det jeg samler inn på disse tre ukene, sier hun og ler.
Når hun etter tre uker er ferdig med datainnsamlingen må hun kode alt materialet.
– Da merker jeg for eksempel filmene med «her er det skriving» og «her var det ikke skriving», eller «her var det elevene som fant ut at de ville skrive» og «her var det læreren», forklarer hun.
– Jeg vil prøve å finne et system. Er det elevene eller læreren som bestemmer?
Nysgjerrigper-prosjektet er unikt i verden. Derfor håper forskeren at prosjektet vil vekke nysgjerrighet langt utover landets grenser. (Foto: Thomas Keilman)
Dette er nemlig én av hypotesene som skal forklare Bjørkvolds problemstilling: Elevene velger selv å skrive når de jobber med Nysgjerrigpermetoden. Læreren hjelper til, men bestemmer ikke hva elevene skal forske på eller hvordan de skal gå frem.
Fortell det videre
Tuva synes det er kjempegøy å forske på elever. Like gøy synes hun det er å fortelle hva hun har funnet ut. Mange elever kjenner til Nysgjerrigper, men ikke så mange av dem som utdanner lærere gjør det, forteller hun.
- Nysgjerrigper er unikt i verden, så forskningen min er også spennende for utlandet. Det er ingen andre land i verden som har en kunnskapskonkurranse hvor hele klasser jobber.
For å vise til andre land at elever i Norge jobber på denne måten, skal hun skrive en del på engelsk.
– Jeg vil gjerne fortelle at dette er en måte for å lære å forske, men også for å lese og skrive.
