El-biler slipper stort sett å betale bompenger. Dette er ment som en belønning for å velge en mer klimavennlig løsning. Men til tross for flere tiår med en slik insentivpolitikk, så har Norges samlede klimagassutslipp gått opp, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix)
Ny lov dreier norsk klimapolitikk fra gulrot til pisk
Så langt har politikerne prøvd å få oss til å ta klimavennlige valg i hverdagen ved å premiere klimavennlig atferd. Den nye klimaloven åpner i større grad for å straffe atferd som er skadelig for klimaet.
I en fersk doktorgrad har Vegard Pedersen ved Nordlandsforskning undersøkt stortingsdebattene om klimaspørsmål i perioden 2013-2017.
Han har studert hvordan politikerne snakker om klimaspørsmål og hvordan stortingsdebattene påvirker norsk klimadiskusjon og klimapolitikk.
– Mens den øvrige miljøpolitikken styres av lover og regler, er holdningen til klimaspørsmålet en helt annen. Her har den dominante måten å tenke på vært at utviklingen skal styres gjennom markedsmekanismer. Et typisk eksempel er skatter og avgifter, forklarer Pedersen.
Forskeren har studert referater, analysert video-opptak og hatt «orkesterplass» til diskusjonene som førte frem til innføring av ny klimalov i 2018.
Denne loven tallfester norske utslippskutt og pålegger regjeringen en årlig redegjørelse for Stortinget om utviklingen i klimagassutslipp og arbeidet for å nå lovfestede klimamål.
Viktig innstramming i norsk klimapolitikk
– Mange har kritisert klimaloven for å være en papirtiger, men jeg argumenterer for at loven har sin funksjon. Den markerer et viktig brudd med den dominerende, markedsorienterte tenkemåten. I tillegg kan loven gjerne endre seg i årene som kommer, og derfor representerer den en viktig, ny innramming for norsk klimapolitikk, forteller Pedersen.
Når Norge skal gjennomføre klimatiltak, er tankegangen ifølge Pedersen å få best mulig klimaeffekt for pengene. Derfor skjer ikke tiltakene i dyre Norge, men i fattige land i sør. En god del midler spyttes inn i initiativ som for eksempel REDD+ (reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland).
– Men forskning viser at slike tiltak har liten effekt. Skogen blir ikke fredet og følgelig uteblir den karbonbindende effekten, sier Pedersen.
Fra gulrot til pisk
I Norge har skatter og avgifter så langt vært det foretrukne virkemiddelet for å motivere folk og næringsliv til mer klimavennlig atferd. Et aktuelt eksempel er elbiler, som – stort sett – slipper bompenger og har gunstigere parkering, momsfritak ved kjøp og fritak for engangsavgift.
– Tanken er at mennesker velger det billigste alternativet. Hvordan skatter og avgifter skal brukes, er ofte tema i klimadebattene på Stortinget. Men til tross for flere tiår med en slik insentivpolitikk, så har Norges samlede klimagassutslipp gått opp, forteller Pedersen.
Og nettopp derfor mener forskeren at klimaloven markerer et skille. I stedet for passivt å premiere klimavennlig atferd, begynner politikerne offensivt å straffe klimaskadelig atferd. Nå er regjeringen lovmessig forpliktet til å legge frem bestemte dokumenter for Stortinget, som «så langt som mulig skal være tallfestede og målbare», som det heter i klimaloven.
– Dette vil etter all sannsynlighet kreve sterkere virkemidler enn å premiere klimavennlig atferd, mener Pedersen.
– Gjennom å stille krav til seg selv, vil politikerne binde også fremtidige politikere og regjeringskonstellasjoner til en mer offensiv klimapolitikk. Klimaloven kan derfor sies å være selvbindende, og det gjør den til en nyskaping i norsk rett, forklarer Pedersen.
– Ved å bytte fra et økonomisk fokus til et juridisk fokus, fra gulrot til pisk, er det åpenbart at klimaloven utfordrer det dominerende tankesettet, slår han fast.
Referanse:
Pedersen, V. (2018): Heated Debates in a Warming World: A Study of Parliamentary Climate Politics as an «Art of Government». Doktoravhandling ved Nord universitet.
