Miljøorganisasjonen Zero holdt nylig et frokostseminar om statsbudsjettet sett i sammenheng med FNs klimarapport. Regjeringen fikk, i likhet med alle andre, ikke lese rapporten før den ble sluppet forrige mandag. Men hvordan svarer tiltakene i statsbudsjettet til den store omstillingen som verden må igjennom?
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen begynner med å understreke alvoret i FNs klimarapport. Videre sier han at regjeringen har fått på plass et godt budsjett for miljø og klima.
- Det svarer på hovedgrepene vi må gjøre, men som vi må gjøre mye mer av og raskere, sa han på frokostseminaret.
Han minner om at ett budsjett aldri vil kunne svare på en 1,5 grads- rapport alene.
Fagsjef i Zero, Kåre Gunnar Fløystad, synes det er flere positive ting ved årets budsjett. Samtidig savner han tiltak på noen områder.
Oppfordrer til å komme med ideer
Av klimatiltak i årets budsjett kan vi nevne mer penger til å bygge ut fornybar energi i utlandet, selv om bevilgningene har gått ned siden 2013.
Regjeringen vil også utrede hvordan man skal få nullutslippstekologi på flere skipstyper. Allerede er det 70 elektrifiserte ferger på vei som skal settes i gang i 2021.
En økning til Enova skal være med å sette fart på en miljøvennlig omstilling, spesielt i transportsektoren. Regjeringen viderefører og øker også støtteordninger som klimasats for kommunene og flere støtteordninger for grønn teknologi. Selskapet Nysnø Klimainvesteringer AS får 400 millioner til å investere i gode ideer.
Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i Zero sier at prognosen frem mot 2030 viser at det går litt bedre enn før. Elbilpolitikken begynner å gi utslag, det gjør også forbudet mot fossil fyring, og økning i biodrivstoff.
- Her skjer det en positiv utvikling. Samtidig så finnes det et stort gap hvor det ikke finnes politikk eller virkemidler for å få ting til å skje, sier Fløystad.
- I et 1,5 gradersperspektiv blir gapet mye større. Det viser at det trengs flere virkemidler enn det man har nå, derfor bør det være en "grønn sone" på Stortinget nå for å komme med gode ideer til å kutte utslipp. Det trengs jammen.
Her er 7 klimatiltak som SV, MDG, AP, KrF og Sp trakk frem i debatten på Zero-møtet:
1. Flertall ønsker CO2- fond for tungtransport
I år foreslår regjeringen at CO2-avgiften skal være på 500 kroner per tonn. De har utvidet grunnlaget for hvem som må betale og ønsker en flat avgift.
Transportsektoren står for 30 prosent av norske utslipp. Alle er enige om at utslipp fra varetransport må ned. Regjeringen ser for seg at de økte bevillingene til Enova skal få i gang utviklingen.Et flertall på Stortinget mener at det også trengs en ordning med CO2-fond for næringstransport. Det betyr at noe av CO2-avgiftene skal betales inn i et fond som direkte skal brukes til lavutslippsløsninger.
- Dette er en del av næringslivet som er veldig responsive på politiske signaler. Teknologien ligger der, sier Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne.
Bastholm synes CO2-avgiften bør økes og at det bør opprettes et fond.
Annonse
Stefan Heggelund var deltok på Zeros møte om statsbudsjettet og klima torsdag. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen).
Medlem av Senterpartiet og Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ole André Myhrvold, er enig i at et CO2- fond for varetransport det er en god idé.
- Næringslivet venter bare på å få insentivene, akkurat som vi som privatpersoner har gjort på personbilmarkedet.
NHO og Zero ønsker også en slik løsning for transportsektoren. Stefan Heggelund fra Høyre sier at partiet ikke nødvendigvis har noe imot et CO2- fond.
- Vi er opptatt av at man i så fall skal finne en god måte å gjøre det på. Det er ikke bare å kopiere NOX- modellen, det kan være litt mer komplisert enn det.
2. Høyere bilavgifter?
Stortinget har vedtatt at det alle nye biler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler. Siden 2012 har andelen elbiler på norske veier økt voldsomt. Avgiftspolitikk har vært en suksessoppskrift for å vri bilkjøpere mot elektriske biler. I år er 26 prosent av alle nyinnkjøp elbiler. Samtidig har det blitt flere kjøretøy til sammen, og utslippene fra veitrafikk har ikke gått noe særlig ned.
Kari-Elisabeth Kaski fra SV synes det er på tide at avgiftene på fossilbiler økes.
- Det går altfor tregt.
Hun minner om at selv om 26 prosent av nye biler som kjøpes er elbiler, så kjøpes det fremdeles mange nye diesel- og bensinbiler som skal være på veiene i 15 – 20 år. Hun mener det er bedre at man venter et år og kjøper elbil heller enn å kjøpe annen ny bil nå.
Elvestuen sier at endringene i personbilmarkedet allerede er på full fart.
- Vi har 30 000 som står i kø for å kjøpe elbil. Da er det ikke sånn at om du legger på litt på bilavgiften, så blir det fryktelig mange flere elbiler med en gang. Men at den må opp i løpet av årene som kommer, det er det ingen tvil om.
Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust er enig i at bilavgiftene må økes.
Annonse
- Jeg er klimaoptimist, men endringer skjer ikke av seg selv, vi må ha tiltakene på plass.
Han viser til en liste på 37 forslag for klimaet som SV og AP har samarbeidet som.
- Et av punktene er å få på plass en forpliktene opptrappingsplan innenfor alle typer kjøretøy, med både hvilke virkemidler som skal til og hvilke investeringer som må gjøres i infrastruktur.
Une Aina Bastholm mener at også flyavgiften er for lav, og at den dermed ikke har effekt.
- Det er veldig farlig å begynne å se på miljøavgifter som et inntektsgrunnlag for da begynner du å jekke dem ned. Miljøavgifter er nødt til å få som funksjon at folk endrer adferd, den skal på sikt gi mindre inntekter til staten fordi adferden endres.
3. - Vi må se på forbruket, sier Senterpartiet
Ole André Myhrvold fra Sp savner tiltak i statsbudsjettet for å få ned forbruket.
Une Bastholm, nasjonal talsperson for MDG synes det er bra om man får en større diskusjon om forbruk. (Foto: Ole Christian Klamas).
- Noe jeg tror har mistet litt perspektiv i denne klimadebatten er det norske og vestlige forbruket. Det er vi nødt til å se på, sier han.
- Vi kan ikke fortsette med den type livsstil som vi har om vi skal nå 1,5 gradersmålet. Det nytter ikke med to helgeturer til London, en sydentur og gjerne et par jobbturer med fly i tillegg. Vi må faktisk ta grep, også om den typen forbruk.
Une Bastholm fra MDG sier det er gledelig å høre Senterpartiet snakke om forbruk.
Også KrF er opptatt av forbruk i klimasammenheng. Tore Storehaug trekker frem at nordmenn skal kjøpe nesten 2 millioner nye telefoner neste år.
- Sju av ti sier de hadde valgt å reparere telefonen sin hvis det hadde lønt seg. Vi er nødt til å tenke mer i de baner. Det handler om hvilke goder vi har og hvordan vi som samfunn kan stimulere til at vi tar valg som får ned forbruket, sier Tore Storehaug.
Annonse
Åsmund Aukrust (Ap) vil ha mer fart på sirkulærøkonomien.
- Her er det områder vi har teknologien tilgjengelig allerede, for eksempel på fossilfri plast.
Regjeringen har tidligere sagt at Norge skal være i front på sirkulærøkonomi. Elvestuen gjentok på møtet at det skal utarbeides en slik strategi.
4. Vil ha eget «klimabudsjett»
I 2016 la Oslo byråd for første gang frem et eget budsjett for klimagassutslipp. Dersom det ikke ble kuttet nok i en sektor må det kuttes i andre.
Kari-Elisabeth Kaski mener man bør få på plass en bedre måte å holde oversikt over klimagassutslipp og kutt. (Foto: Marius Nyheim Kristoffersen).
SVs Kari-Elisabeth Kaski etterlyser et lignende budsjett for nasjonale utslipp.
- Det har vist seg å være en effektiv måte å styre klimapolitikken på, så det tror jeg vi trenger å få på plass.
Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet er enig med Kaski.
- Mitt største problem med dette statsbudsjettet er at det ikke tas nye helhetlige grep. Det kuttes ikke på miljøtiltak, men det er ikke godt nok med den enorme omleggingen som Norge skal igjennom.
- En finansminister som legger frem et statsbudsjett hvor pengene ikke går opp, hadde måttet gå av. I framtiden så må det samme gjelde CO2 regnskap, sier Aukrust.
I 2017 vedtok Stortinget en klimalov. For første gang ble det nedfelt i Norges lovverk at landet skal ha som mål å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Regjeringen må komme med en årlig redegjørelse for hvordan målene skal nås og fremskrive utslipp.
Åsmund Aukrust sier at man er kommet et stykke videre med arbeidet med rapportering. Men han er enig med SV i at man bør se mer på Oslos klimabudsjettering.
- Mye av det samme kan gjøres på nasjonalt nivå.
Annonse
5. Må kutte kull globalt
Tore Storehaug i KrF trekker fram at det er veldig viktig å huske verden rundt oss.
- Vi må løfte kampen mot kull internasjonalt.
Storhaug støtter Zeros forslag om å få på plass en statelig garantiordning som skal minske investorers risiko i fornybar energi.
SVs Kari-Elisabeth Kaski sier at både pengene som bevilges til fornybar energi over statsbudsjettet, og oljefondets investeringer påvirker.
- Det minste vi kan gjøre er å vri investeringene i oljefondet over på fornybar infrastruktur, sier Kaski.
Bastholm i MDG sier at vi kan bruke oljefondet mer strategisk.
- Det en ideologisk uenighet om hvor mye Statens pensjonsfond utland kan være et politisk verktøy. Her mener jeg at fondet helt åpenbart er et politisk verktøy allerede i dag, det er en illusjon at du kan investere så mye rundt i verden uten at det har en politisk effekt.
Bastholm sier også at Norge må få til bedre kraftsamarbeid med Europa og Stefan Heggelund fra Høyre nikker.
Ole André Myhrvold tror skogen kan bli viktig for å minske utslipp (Foto: Senterpartiet).
- Per i dag er det for dårlige kabler mellom Norge og Europa. Vi har et kraftoverskudd men vi har ikke infrastrukturen til å være batteriet de trenger, sier Bastholm.
6. Savner tiltak for skog
I det budsjettet øker regjeringen regnskogsatsningen med 200 millioner kroner. De ekstra pengene skal blant annet brukes for å gjøre det lettere å avdekke miljøkriminalitet.
MDG vil at naturpolitikken skal bli bedre. Men det er delte meninger om hvordan dette skal gjøres. Regjeringen mener de har et godt budsjett for skog og miljø. Senterpartiet savner tiltak på skogplanting og skoggjødsling i Norge.
- Istedenfor å verne vil vi ta skogen i bruk. Skog som råtner er ikke noe bra for klima men skog som brukes vokser og kan tas i bruk i bolig og erstatte andre fossile produkter, sier Ole André Myhrvold.
MDG vil derimot verne mer av skogen.
- En viktig del av drivhusgasssirkulasjonen den naturlige karbonbindinga. Regjeringen kutter i skogvern i dette budsjettet og gir ingen styrkning på restaurering av myr som er veldig viktig for binding av karbon, sier Bastholm.
7. Oljepolitikken
Oljen er det store paradokset i norsk klimapolitikk, mener Miljøpartiet De Grønne.
- Vi ønsker å være en nasjon som er foroverlent på klima, og så fortsetter vi å basere så mange arbeidsplasser og bufferen til norsk økonomi på olje, sier Une Bastholm.
Hun sier at relevansen for budsjettet her er at det fortsatt gis subsidier til ny leiting.
- Vi profitterer på å selge fossil energi som verden skal etterspørre mindre og mindre av. Det er risikabelt for norsk økonomi og det er risikabelt for kloden. Så det må vi slutte med.
Stefan Heggelund fra høyre sier at paradokset ikke er det Bastholm tar til ordet for.
- Paradokset er at vi har en næring som har vært så viktig for vår økonomiske velstand, samtidig så reiser vi rundt i verden og ber folk være så snille å slutte å kjøpe disse produktene. Det er et godt paradoks, det er et paradoks vi skal beholde. Det er jo en av grunnene til at vi nå nesten dobler satsingen på bygging av fornybar energi i utlandet, sier Heggelund.
