En notis fra Nord universitet - les mer.

– Med denne teknologien kan vi følge og se hvor dynamiske noen av økosystemene faktisk er, og se hvilke lokale innvirkninger klimaendringer har, sier professor Galice Hoarau ved Nord universitet.
– Med denne teknologien kan vi følge og se hvor dynamiske noen av økosystemene faktisk er, og se hvilke lokale innvirkninger klimaendringer har, sier professor Galice Hoarau ved Nord universitet.

Skal kartlegge tare og sjøgress med droner

Publisert

Forskere ved Nord universitet skal gi Norge mer detaljert kunnskap om hvordan den «blå skogen» av arter som ålegras, tang og tare påvirker leveområder for mange arter av sjødyr.

– Dette vil vi finne mer ut av ved hjelp av drone og avansert datateknologi, sier prosjektleder Martin Skjelvereid ved Institutt for datateknikk og beregningsorienterte ingeniørfag ved UiT, avdeling Bodø.

Prosjektet skal kartlegge tare og sjøgress med hyperspektral avbildning fra droner, og er støttet med åtte millioner kroner fra Forskningsrådet. Det er et samarbeidsprosjekt mellom mellom UiT Norges arktiske universitet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Nord universitet.

– Det første og viktigste nå er imidlertid å utvikle selve metodikken som skal til for å få til en slik kartlegging, opplyser Skjelvareid.

– Dersom vi lykkes med å utvikle denne metodikken, vil den representere et nytt verktøy for å kartlegge undervannsvegetasjon og endringer i denne. Verktøyet vil gi bedre oppløsning enn satellitt-avbildning, og dekke mye større områder enn hva som er mulig med dykking eller «dropp-kamera» fra båt, sier han.

Tanken er at ved å ta bilder av samme områder over et lengre tidsrom vil man kunne få «tidsserier» som forteller om hvordan vegetasjonen endrer seg over tid.

– Kanskje vi også kan finne årsakene til denne variasjonen. Det er nærliggende å tenke på klimaendringer, sier Skjelvereid.

Professor Galice Hoarau ved Nord universitet har selv forsket på sjøgress, tang og tare i mange år, og har lang erfaring med å bruke droner i arbeidet med å kartlegge forekomstene. Dronene i dette prosjektet er imidlertid langt større og mer avanserte, noe som gir helt andre muligheter.

– Med disse dronene kan vi jobbe mye mer systematisk og mye raskere, og metoden er veldig effektiv for å identifisere arter. Etterhvert kan vi gjennomføre regelmessige undersøkelser av en hel fjord i løpet av ganske kort tid, og mye lettere avdekke endringer for eksempel i utbredelsen av ulike arter.

Les mer om prosjektet på hjemmesidene til Nord universitet