Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

Gapet til brugda er nesten én meter bredt, men denne haien er ufarlig for mennesker og spiser kun dyreplankton. Plastpartikler går inn i samme munnen. Nå varsler forskere at verdens nest største fisk er sårbar for klimaendringer.
Gapet til brugda er nesten én meter bredt, men denne haien er ufarlig for mennesker og spiser kun dyreplankton. Plastpartikler går inn i samme munnen. Nå varsler forskere at verdens nest største fisk er sårbar for klimaendringer.

Brugde siler inn plastpartikler

Verdens nest største fisk, brugde, er mer utsatt for klima- og miljøforandringer enn først antatt. Det viser ny forskning ved Nord universitet og Aberdeen universitet.

Publisert

Forskere har samlet inn DNA fra 400 brugder. De har også klart å følge hvor disse store fiskene svømmer for å finne mat. Brugde er verdens nest største fisk, en bruskfiskart som regnes som en hai.

– Gjennom å lage et register over genetiske profiler har vi vært i stand til å identifisere enkeltindivider av brugder når de kommer til sitt faste spisested, sier Leslie Robert Noble, professor ved Nord universitet.

I samarbeid med forskere fra flere land, har forskerne ved Nord universitet over flere år samlet inn skinnprøver fra hudslim fra fisken. Slik har de bygget opp DNA-registeret.

Mer enn 85 prosent av skinnprøvene fra brugdene ble tatt på viktige spisesteder i Nordøst-Atlanteren i løpet av sommermånedene, ifølge forskeren.

Storfamilie sammen om å finne mat

Nå vet forskerne at brugdene beveger seg som en utvidet storfamilie på vandring etter mat. Dette i motsetning til den vanlige oppfatningen om haien som en ensom og uavhengig rovfisk.

Det er også dette som gjør dem mer sårbare.

– Som familier er de mer utsatt enn om de var på næringsvandring som enkeltindivider, for eksempel dersom hele familier skulle gå i garnet til fiskere og bli utsatt for utilsiktet fangst, sier han.

Fisken har lav formeringsevne, noe som også gjør dem ekstra utsatt ved inngrep i bestanden, ifølge forskeren.

Datainnsamling til havs. Forskerne samler inn skinnprøver fra brugdens hudslim.
Datainnsamling til havs. Forskerne samler inn skinnprøver fra brugdens hudslim.

Siler inn plast i det store gapet

Nettopp fordi brugdene vandrer i familiegrupper, så mister de sannsynligvis genetisk mangfold når noen blir drept. Det får større genetiske konsekvenser om for eksempel ti brugder fra en familiegruppe blir drept, enn om ti individer som ikke er i familie blir drept.

Forskerne mener at det kan være viktige genetiske forskjeller mellom hver utvidet familie. Tap av slik genetisk variasjon kan føre til at brugdene taper potensial til å utvikle seg slik at de kan takle miljøendringer.

De går altså glipp av genetiske ressurser som kan bidra til en slik evolusjon.

– Ettersom 77 000 hai ble drept i forrige århundre og våre estimater anslår at det i dag finnes 10 000 individer i Nordøst-Atlanteren, så betyr dette at en betydelig del av populasjonen allerede er utslettet. Sannsynligvis forårsaker dette tap av viktig genetisk variasjon, sier Leslie Robert Noble.

Professoren hevder at disse to faktorene sammen med det faktum at vi lever i en tidsalder med menneskeskapte klimaendringer, betyr at skaden på arten kan være betydelig.

Vi vil ikke legge merke til det ennå, for brugde lever lenge. Den kan bli over 50 år gammel, så det vil ta tid før forskerne eventuelt kan se en ytterligere nedgang i bestanden.

– Brugde er truet av fiskegarn og spesielt av plastforurensning. Jeg har obdusert haier med fordøyelseskanalen full av plastpartikler. Problemet for brugden er at den er tilpasset å sile inn plankton – og plastpartiklene kan være i samme størrelse eller større.

– Brugden kan ikke skille disse fra mat, så plastpartiklene danner derfor en tett matte, omtrent som en hårball hos katter, som til slutt blokkerer haiens mage, forklarer forskeren.

Forskerteam: Fra venstre professor Galice Guillaume Hoarau, professor Leslie Robert Noble, ph.d.-student Isabel Wagner og ingeniør Martina Kopp.
Forskerteam: Fra venstre professor Galice Guillaume Hoarau, professor Leslie Robert Noble, ph.d.-student Isabel Wagner og ingeniør Martina Kopp.

Effektene av fornybar energi i havet er en annen trusselfaktor som ikke er avklart. Leslie Robert Noble forklarer at det er usikkert om kraftledninger i havet kan påvirke haiens elektromagnetiske sanser og eventuelt om dette kan forstyrre migrasjonsrutene til fisken.

– Vi vet at Irskesjøen er et område for rask utvidelse av fornybar energi, så dette kan føre til problemer i fremtiden når vi går mot en grønn økonomi. Grønn energi kan være bra for oss, ikke nødvendigvis for brugden, med mindre vi har nok kunnskap og på intelligent vis klarer å dempe eventuelle effekter, sier hun.

Spiser plankton i norske fjorder

Brugden kan bli observert i norske fjorder, blant annet i Saltenfjorden på sensommeren. Da kommer de til våre breddegrader for å spise store mengder plankton.

Noble forteller at brugden svømmer i alle verdenshav på jakt etter mat.

– Vi har fulgt deres vandringer over flere år og ser at brugden oppfører seg omtrent som trekkfuglene. De kommer tilbake til de samme plassene år etter år for å spise plankton, og de kommer stort sett tilbake på samme dato som sist, sier han.

For noen tiår siden ble brugden kraftig overbeskattet som følge av at leveren ble utnyttet kommersielt for utvinning av olje. Brugden står i dag på rødlista over verdens truede arter, IUCN RED LIST.

Referanse:

Lilian Lieber mfl.: Spatio-temporal genetic tagging of a cosmopolitan planktivorous shark provides insight to gene flow, temporal variation and site-specific re-encounters. Scientific Reports, 2020. Doi.org/10.1038/s41598-020-58086-4

Brugde ble harpunert

I dag er bestanden anslått til rundt 10 000 individer i Nordøst-Atlanteren. Tidligere opptrådte brugdene i stort antall. Fra midten av 1700-tallet til 1820-årene ble de fanget regelmessig ved Norges vestlige og nordlige kyster, spesielt utenfor Stad og Helgeland. De ble drept for leverens skyld; store eksemplarer skal ha gitt over 20 tønner lever. Brugda ble harpunert fra åpne båter fra midtsommer og ut i september. Fra midten av 1800-tallet gikk fangsten jevnt tilbake. Etter et oppsving i 1960-årene, da fangstutbyttet enkelte år kunne komme opp i 2000 tonn lever som tilsvarer 20 000 tonn rund vekt, har fangsten gått sterkt tilbake. I 2003 utgjorde fangsten vel 300 tonn rund vekt. Siden er det kommersielle fisket etter brugde helt avviklet.
Kilde: Store norske leksikon