Miniubåt fanger kråkeboller

Dykking er i dag den vanligste metoden for å fange kråkeboller i Norge. I fremtiden kan dykkerne erstattes av miniubåter.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Seabed Harvester er utviklet og bygget i Norge. (Foto: Nofima)

Rogn fra kråkeboller er svært ettertraktet og et av verdens best betalte sjømatprodukter. I dag fanger dykkere ville kråkeboller i havet, som deretter blir fôret opp før de selges.

Forsøk med miniubåten Seabed Harvester viser at dette kan bli en ny metode for fangst av kråkeboller.

Ubåten er en prototype bygget for høsting av kråkeboller og andre bunndyr som kamskjell og hjerteskjell. Den er utviklet og bygget i Norge.

Sammen med en kråkebolleprodusent har Nofima gjennomført en fullskalatest av miniubåten i et område som brukes til kommersiell fangst av kråkeboller.

– Stort potensial

På en skjerm ser operatøren havbunnen. (Foto: Nofima)

For å se hvor effektiv miniubåten faktisk er, var to dykkere med på testene. De dykket etter kråkeboller samtidig som miniubåten var i aksjon.

Etterpå sammenlignet forskerne resultatet.

På de første testene fanget dykkerne mange flere kråkeboller enn miniubåten. Etter hvert jevnet dette seg noe ut, men dykkerne var likevel mest effektive. Under ett forsøk høstet miniubåten nesten 300 kg kråkeboller på en time.

– Forsøkene viser at miniubåten har stort potensial. Den vil nok kunne opereres mer effektivt når de som styrer den får mer erfaring. Men for å si noe mer om det må miniubåten testes under ulike forhold, sier seniorforsker Sten Siikavuopio ved Nofima.

– Mindre risiko

Rutinerte dykkere kan fange betydelige mengder på en dag, og har ved flere tidligere forsøk vist seg å være mer effektive enn bruk av andre fangstredskaper. Men dykking har sine begrensninger. Det krever mye ressurser og det kan være risikofylt.

Miniubåten er en prototype. (Foto: Nofima)

– En miniubåt vil være mer uavhengig av sesong, strømforhold, dybde og andre faktorer som begrenser dykking.

– Man slipper også å ha mennesker i sjøen, noe som gir mindre risiko. Samtidig krever den høy kompetanse for drift, vedlikehold og eventuelle feilsøk, sier Siikavuopio.

Etter fangst ble kråkebollene lagret og fôret i tre uker. Det ble ikke funnet store forskjeller i overlevelse eller rognvekst blant kråkebollene på bakgrunn av fangstmetode.

Bakgrunn:

Miniubåten er utviklet av Are Hofstad i selskapet 7S-Technology AS. Fullskalatesten er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) gjennom forskningsprogrammet for lite utnyttede ressurser (LUR).

Referanse:

Nilsen m.fl.: Fangst av kråkeboller ved bruk av ROV. Fullskala test av Seabed Harvester, Nofima-rapport 37/2009.

Powered by Labrador CMS