En notis fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Fra det øyeblikket vi blir født, eksponeres vi for milliarder av bakterier.

Hvordan påvirker tarmbakterier spedbarns utvikling?

Vi vet stadig mer om hvordan tarmbakterier påvirker kroppen og helsen vår. Men hvilken betydning har bakteriene for spedbarns utvikling?

Fra det øyeblikket vi blir født, eksponeres vi for milliarder av bakterier. Disse slår seg ned i fordøyelsessystemet og danner tarmfloraen vår. Mangfoldet av tarmbakterier utfører mange viktige oppgaver i kroppen, og kan for eksempel påvirke funksjoner som immunsystem og fettlagring.

Forskere avdekker stadig nye funn som viser hvor viktige bakteriene i tarmen er for helsen vår. Nå skal forskere ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, undersøke hvordan tarmbakteriene kan påvirke utviklingen hos spedbarn.

– Denne kunnskapen er spesielt viktig å opparbeide. Hvis vi ikke får fettsyrene vi trenger fra tarmbakteriene våre når vi er barn, kan uopprettelige skader skje, sier Knut Rudi, professor ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) ved NMBU.

Rudi leder forskningsprosjektet UnveilMe, som nylig har fått støtte fra Forskningsrådet til å undersøke problemstillingen nærmere.

Spesielt interessert i fettsyrer

I UnveilMe skal forskerne spesielt se på hvordan barnas tarmbakterier produserer to essensielle fettsyrer. Dette er fettsyrer som kroppen trenger å ta opp fra tarmen, og som det finnes lite av i kosten.

Fettsyrene som skal undersøkes kalles propionsyre og smørsyre. Propionsyre kan brukes til å lage sukker, mens smørsyre er den viktigste energikilden for tarmcellene hos voksne.

– Et stabilt sukkernivå er spesielt viktig for en normal utvikling hos spedbarn. Vi skal undersøke hvordan propionsyre produsert av tarmbakterier kan bidra til dette. Videre skal vi undersøke overgangen til at tarmceller hos barn kan utnytte smørsyre som energikilde, sier Rudi.

Etter hvert skal forskerne også undersøke hvorvidt tarmfloraen, eller mikrobiomet, kan bidra til at barn utvikler allergier.

– Vi ønsker å undersøke sammenhengen mellom kliniske data og mikrobiomet, for å forstå mikrobiomets betydning for utvikling av allergi, sier Rudi.

Internasjonal oppmerksomhet

I UnveilMe ser NMBU-forskerne på fettsyrenes betydning for mikrobiomet til barn som er tilknyttet en stor, internasjonal studie kalt PreventADALL.

PreventADALL-studien startet i 2014 og ommfattet nesten 2400 mor-barn-par fra en generell befolking, altså personer uten spesielt økt risiko for allergisk sykdom.

– Dette er en av verdens største mor-barn-kohorter fra den normale befolkningen, noe som gir UnveilMe en unik anledning til å frembringe kunnskap av generell betydning, sier Rudi.

Forskning tilknyttet PreventADALL har allerede fått internasjonal oppmerksomhet. I februar 2020 publiserte et forskningsteam ved UiO i samarbeid med Sykehuset Østfold, Karolinska Institutet og NMBU en artikkel om atopisk eksem hos barn i The Lancet. Artikkelen viste at oljebad ikke forbygger atopisk eksem hos spedbarn.

PreventADALL står for Preventing Atopic Dermatitis and ALLergies, og har som formål å:

  • Undersøke om enkle tiltak i første leveår kan redusere utviklingen av allergiske sykdommer.
  • Identifisere om miljø- og livsstilsfaktorer gjennom svangerskap, fødsel og barndom påvirker utvikling av allergiske og andre folkesykdommer, også senere i livet.
  • Omsette ny viten om risikofaktorer til tiltak for å redusere utvikling av folkesykdommer, og gi bedre allmennhelse.

Les hele saken på hjemmesidene til NMBU

Om prosjektet UnveilMe

«UnveilMe: Unveiling the role of microbial metabolites in human infant development» er et forskningprosjekt ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU.

Ledes av NMBU-professor Knut Rudi

Er tilknyttet MiDiv Lab, LMG-forskergruppen

Prosjektet ble tildelt FRIPRO-støtte 2019/2020 fra Forskningsrådet innen kategorien Livsvitenskap.

UnveilMe undersøker mikrobiomet til barn tilknyttet studien PreventADALL, en stor, internasjonal studie som blant annet ser på om

Samarbeidsinstitusjoner for Karolinska Institutet og NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Powered by Labrador CMS