Kanskje har du sett disse uvelkomne gjestene med egne øyne når du har dratt opp tauverk fra vannet eller lett etter blåskjell i fjæra: japansk drivtang, japansk spøkelseskreps og stillehavsøsters?

Alle tre artene, som ikke hører naturlig hjemme i norske farvann, har blitt introdusert til – og er nå bosatt i – Oslofjorden.

Gjestene trives så godt at forskere nå er bekymret for om de kan fortrenge naturlige, stedegne arter og ha en skadelig effekt på økosystemet i fjorden.

Blindpassasjerer

Mange veier fører til Oslofjorden. Stillehavsøstersen ble introdusert til Norge på 80-tallet for kommersiell dyrking, har siden spredd seg og finnes i dag i naturlige habitater langs hele sørlandskysten.

Arten kan ha spredd seg både fra oppdrettsanlegg i Norge, via skipstrafikk og gjennom larvedrift fra etablerte bestander i Sverige og Danmark.

Med nye oppdrettsarter følger ofte andre arter med på kjøpet, som parasitter, virus, alger og virvelløse dyr. Japansk drivtang er en slik art, og kom til Europa som blindpassasjer med stillehavsøstersen.

Skip kan frakte med seg nye arter på flere måter. De kan være i ballastvannet eller sitte fast på skipets skrog. Og med økt handel og globalisering blir stadig flere arter introdusert til nye land.

• Les også: Planter av utenlandsk opprinnelse

Kartlegging koster

– Det er dyrt og tidkrevende å kartlegge nye arter og en fullstendig oversikt over fremmede, marine arter, og deres effekt på marine økosystemer finnes ikke, sier Eli Rinde, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– Samtidig er kunnskap om introduksjoner og spredning av nye arter avgjørende for at de rette tiltakene kan iverksettes for å hindre ytterligere spredning.

• Les også: Svartelistet, men ikke uønsket

Oslofjorden rundt

I et toårig prosjekt for Miljødirektoratet har NIVA derfor undersøkt ulike metoder for å se hvordan artene sprer seg, og hvilke økologiske effekter av de har. I tillegg har de vurdert hvilken metode som var mest økonomisk og effektiv.

De to siste somrene har Rinde, og hennes NIVA-kollegaer fartet rundt i Oslofjorden og undersøkt båthavner, tau og begroingsplater som er satt ut for å fange opp organismer i tidevanssonen. De har vandret i strandsonen, dykket i sjøsonen, målt lys, temperatur og saltholdighet og filmet med undervannskamera.

Funnene ble sammenlignet med tidligere observasjoner for å finne ut hvor fort de fremmede artene sprer seg. Samtidig ble egen arbeidsinnsats og tidsbruk per funn av en fremmed art registrert og analysert for å kunne sammenligne effektiviteten av metodene.

• Les også: Nytt våpen i jakt på fremmede arter

Østers øker mest

Rinde forteller at de fant sju fremmede marine arter:

• Stillehavsøsters (Crassotrea gigas)
• Japansk drivtang (Sargassum muticum)
• Strømgarn (Dasya baillouviana)
• Tøffelsnegl (Crepidula fornicata)
• Japansk dokke (Polysiphonia harveyi)
• Japansk sjølyng (Heterosiphonia japonica)
• Japansk spøkelseskreps (Caprella mutica)

Av disse viste stillehavsøstersen seg å være mest aggressiv i sin nybrottsvirksomhet:

Sannsynligheten for å finne stillehavsøsters økte fra fire prosent i 2012 til 80 prosent i 2016. Japansk drivtang og japansk spøkelseskreps hadde derimot ikke fått økt utbredelse fra 2012 til 2016.

• Les også: Ett insekt kan være katastrofalt

Dørstokkarter

Sju nye marine arter i Oslofjorden høres kanskje ikke så dramatisk ut – men flere står på trappene og bare venter på en anledning til å innta norske farvann. Norge ligger nedstrøms for resten av Europa, og med økte temperaturer og endret havmiljø kan forholdene plutselig ligge til rette for etablering av arter som ikke trivdes her før.

Fremmede arter som har etablert seg i våre naboland, og som også kan forventes her til lands, kalles for dørstokkarter. NIVA har i sitt arbeid oppdatert oversikten over dørstokkarter for norskekysten.

– Kunnskap om slike arter er viktig i arbeidet med tidlig varsling av introduksjon av nye arter, siden det vil gjøre oss spesielt oppmerksomme på å se etter og registrere disse artene, sier Rinde. 

Studien er finansiert av Miljødirektoratet og utført med bistand fra Statens Naturoppsyn.

Referanse:

Rinde, E. m.fl.: Utvikling av metodikk for overvåking av fremmede marine arter. NIVA-rapport 7131-2017