– Vi har utviklet en kvantitativ metode for en objektiv vurdering av fremmede arters økologiske risiko. Dette vil utvilsomt være et viktig verktøy, blant annet for forvaltningens prioriteringer av ulike tiltak, sier professor Bernt-Erik Sæther.

Han har ledet utviklingen av den nye metodikken, ved NTNU Senter for bevaringsbiologi (CCB) og Artsdatabanken.

Metoden kan i prinsippet brukes på alle arter på kloden, og vil gi bedre kunnskap om hvordan fremmede arter påvirker den norske naturen, mener forskerne.

Universell og internasjonal

Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot økosystemer, planter og dyr på jorda.

Selv med dette bakteppet, og et stadig økende fokus på fremmede arter, finnes det i dag ingen standardisert internasjonal metodikk for å vurdere den økologiske risikoen.

Svartelista 2007 var den første offisielle oversikten over økologiske risikovurderinger av fremmede arter i Norge, og det er få andre land som har gjort noe lignende.

Denne gangen er det blitt utarbeidet en kvantitativ metodikk som allerede er lagt merke til også utover Norges grenser.

Fordi metoden kan brukes på de fleste arter over hele verden, kan også forskerne lettere søke kunnskap om arter og naturtyper over landegrensene.

Graf illusterer trussel

Den nye metoden baseres på dokumenterte og etterprøvbare data om artens spredning, formering, vekstrate, individtetthet, populasjonsstørrelse, utbredelse og effekt.

Disse verdiene bearbeides på en standardisert måte, og resultatene fordeles på to akser:

Den ene angir sannsynlighet for artens spredning og etablering i naturen, og i tilfelle i hvilket tempo (invasjonspotensial). Den andre aksen viser i hvilken grad den fremmede arten kan påvirke stedegne arter og naturtyper.

– Dette gir en objektiv klassifisering av slike arters potensielle innvirkning på norsk natur. Prinsippene er på mange måter de samme for riskiovurderingene som gjøres når Rødlista for trua og sårbare arter utarbeides, sier Sæther.

Basert på de samlede verdiene i de to aksene, plasseres arten til slutt i én av fem risikokategorier:

• Arter med svært høy risiko har en sterk negativ effekt på norsk natur.
• Arter med høy risiko har stor spredning med en viss økologisk effekt, eller stor økologisk effekt med en begrenset spredning.
• Arter med potensielt høy risiko har svært begrenset spredningsevne, men stor økologisk effekt– eller omvendt.
• Arter med lav risiko har lav eller moderat spredning og middels til svake økologiske effekter.
• Arter med ingen kjent risiko har ingen kjent spredning og ingen kjente økologiske effekter.

2600 arter risikovurderes

Den første ”Svartelista” ble publisert i 2007. Her ble 215 fremmede arter vurdert, av totalt 2483 kjente fremmede arter, den gangen. Antallet arter som vurderes denne gangen er langt høyere.

Ekspertene som skal gjøre jobben skal risikovurdere cirka 2600 fremmede arter etter den nye metoden.

– Resultatet fra dette arbeidet vil gi det norske samfunnet et bedre kunnskapsgrunnlag om fremmede arter, sier prosjektleder Lisbeth Gederaas.

Hvilke arter er vurdert?

En fremmed art er en art som ved hjelp av mennesker spres til nye områder som de selv ikke kunne kommet til ved egen hjelp.

Spredning av fremmede arter er et globalt problem som kan gi store økologiske konsekvenser og fører til en homogenisering av naturen.

Risikovurderingene som nå utføres baseres kun på økologiske kriterier og inkluderer ikke kriterier knyttet til økonomi, estetikk eller human helse.

Disse organismene er vurdert:

1. Bevisst utsatte arter.
2. Arter rømt fra fangenskap eller oppdrett eller som er forvillet fra dyrkning/avl eller fra næringsrettet virksomhet.
3. Arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer.
4. Arter spredt fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes 1), 2) eller 3) (= sekundær spredning).
5. Arter med uspesifisert antropogen opprinnelse der kunnskapen av ulike årsaker er mangelfull.
6. Enkelte underarter av karplanter som oppfyller kravene beskrevet i punktene over.

Organismer som ikke omfattes i vurderingene:

• Norske arter under spredning til nye områder innenfor Norges grenser pga. menneskelig aktivitet.
• Arter som innføres jevnlig til Norge, men som også har stedegne bestander i landet fra før.
• Foredlete, stedegne arter spredt i Norge, herunder genmodifiserte organismer (GMO) og genetiske ”varianter”.
• Underarter eller lavere taksa.
• Encellede organismer.