Vannforskning bringer stater sammen på Balkan

Biologer fra Albania og Makedonia har for første gang samarbeidet om å bedre økologien i innsjøen Ohrid. Nå skal flere Balkan-stater prøve seg.

Publisert
To tredeler av Ohridsjøen ligger i Makedonia, resten i Albania. Tidligere har biologer fra de to landene forsket på hver sin side av innsjøen. Inntil nå. (Foto: Wikipedia)
To tredeler av Ohridsjøen ligger i Makedonia, resten i Albania. Tidligere har biologer fra de to landene forsket på hver sin side av innsjøen. Inntil nå. (Foto: Wikipedia)

EUs vanndirektiv

EUs vanndirektiv etablerer rammer for en felles vannpolitikk i Europa, og er et av EUs viktigste og mest ambisiøse miljødirektiver.

Hovedformålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann.

Direktivet legger føringer ikke bare for EUs medlemsland, men også for unge stater som ønsker å bli medlem.

Kilde: NIVA, Vannportalen

 

Ohridsjøen

Ohridsjøen er Europas sjuende dypeste innsjø og samtidig en av verdens eldste. Den ble dannet for mellom fire og ti millioner år siden, og ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1979.

To tredeler av Ohridsjøen ligger i Makedonia, resten i Albania.

Innsjøen har et flateinnhold på 358 km² og et volum på rundt 55 km³.

Den ligger 695 meter over havet og er omgitt av fjellkjedene Mokra og Jablanica på albansk side og Galicica på makedonsk side.

Gjennomsnittlig dybde er 164 m, og største dybde er 289 m.

 

Forskning og politikk kan gå hånd i hånd, noe EUs vanndirektiv både har som mål og kan være et eksempel på. 

I et nylig avsluttet prosjekt har forskere fra Albania og Makedonia samarbeidet om å overvåke innsjøen Ohrid.

- Dette har aldri blitt gjort før, sier Susanne C. Schneider, forsker i NIVA og leder for prosjektet.

Aldri forsket sammen før

Biologene fra de respektive landene har tidligere jobbet i hver sin del av innsjøen, og ikke samarbeidet om en felles metodikk. I dette prosjektet, som har vært finansiert av Utenriksdepartementets Vest-Balkan-satsning, har albanske forskere for første gang tatt prøver i Makedonia, og makedonske forskere hatt sitt første feltarbeid i Albania. 

- Prosjektet har vært vellykket også på dette området, og er et godt eksempel på hvordan forskning og politikk kan kombineres til et godt resultat, sier Susanne C. Schneider, forsker ved Niva. (Foto: NIVA)
- Prosjektet har vært vellykket også på dette området, og er et godt eksempel på hvordan forskning og politikk kan kombineres til et godt resultat, sier Susanne C. Schneider, forsker ved Niva. (Foto: NIVA)

- Harmoniseringen av overvåkningsmetoder har vært et viktig steg i å innføre vanndirektivet, og har krevd tett samarbeid mellom de to statenes representanter, sier Schneider.

- Prosjektet har vært vellykket også på dette området, og er et godt eksempel på hvordan forskning og politikk kan kombineres til et godt resultat, påpeker hun. 

Forledet av fosforopptak

Prosjektet er det første i Albania og Makedonia som har brukt biologiske metoder i henhold til EUs vanndirektiv. Det er samtidig det første prosjektet som har produsert kart over økologisk tilstand for hele innsjøen og dermed krysset landegrenser.

Stor tilførsel av plantenæringsstoffer i innsjøen – såkalt eutrofiering - fører til en gradvis økning av næringssaltinnhold i vannet, med påfølgende oppblomstring av alger og andre organismer.

Fosfor er nødvendig næring for planter. Men når det blir mer fosfor, vokser derfor planter mer. Til slutt får du massevekst av vannplanter og alger, noe ingen ønsker. Men når alger og vannplanter som vokser på bunnen av en innsjø tar opp mye av fosforet, kan fosforet forsvinne fra vannet.

Når man så måler fosforkonsentrasjonene i vannet, er de gjerne lave og man blir forledet til å tro at alt er i orden i innsjøen. Også i Ohridsjøen viste kjemiske vannprøver lave fosforkonsentrasjoner, noe som kunne tyde på at innsjøen ikke var belastet.

Biologien viste derimot andre resultater.

Innsjøen var påvirket

To tredeler av Ohridsjøen ligger i Makedonia, resten i Albania. (Foto: Google map)
To tredeler av Ohridsjøen ligger i Makedonia, resten i Albania. (Foto: Google map)

- Til tross for de lave fosforkonsentrasjonene var det mye alger langs strandkanten i innsjøen, forklarer Schneider.

- Gjennom undersøkelser av vannplanter, bunndyr og alger – i tillegg til de vannkjemiske prøvene – fant vi at organismene tar opp fosfor for å bygge biomasse, det vil si mengden av planter og alger. I et økosystem som Ohridsjøen vil det dermed bli en forskjell i det kjemiske og biologiske resultatet av undersøkelsene. Dette betyr ikke at de kjemiske målingene eller biologiske undersøkelsene er feilaktige, men et naturlig resultat av prosessene i økosystemet, sier hun. 

- Konklusjonen er at innsjøen er påvirket og at næringssaltene som tilføres innsjøen tas opp i biomassen.

Serbia og Montenegro neste land ut

Vanndirektivet har som mål at alle vannforekomster minst skal oppnå det myndighetene kaller god økologisk tilstand.

God økologisk tilstand defineres ved at forskerne sammenligner vannprøver med en såkalt referansetilstand, som beskriver hvordan økosystemet hadde vært hvis det ikke hadde vært påvirket.

- Dessverre er Ohridsjøen så påvirket at vi ikke finner noen referansetilstand i denne innsjøen, sier Schneider.

- Vårt neste steg er dermed å undersøke upåvirkede innsjøer i nærheten for å finne sammenligningsgrunnlag med funnene fra Ohrid.

Dette steget krever imidlertid videre kryssing av landegrenser. I prosjektforslaget har forskerne derfor foreslått å inkludere ytterlige to nasjoner i samarbeidet: Serbia og Montenegro. Spesielt i Montenegro er det antatt å være upåvirkede innsjøer.

Samarbeid mellom land i jakten på en referansetilstand er anbefalt i Vanndirektivet, og vil samtidig kunne ha positive politiske følger i ytterligere samarbeid mellom forskere fra regionen, mener forskerne.

Referanse:

Susanne C. Schneider m.fl.: Eutrophication impacts littoral biota in Lake Ohrid while water phosphorus concentrations are low i Limnologica, Volume 44, January 2014.