Fremmede arter i varer fra andre land er en konstant trussel mot vår egen natur. Den brunmarmorert breitegen er nå funnet i fliser fra utlandet. (Foto: Erling Fløistad)
Fremmede arter i varer fra andre land er en konstant trussel mot vår egen natur. Den brunmarmorert breitegen er nå funnet i fliser fra utlandet. (Foto: Erling Fløistad)

Ny skadegjører på frukt påvist i Norge

Brunmarmorert breitege er en art som potensielt kan gjøre stor skade på mange forskjellige avlinger. Nylig ble arten oppdaget i en last med importerte fliser.

Published

Forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) får stadig tilsendt prøver fra Mattilsynet. Det er som regel snakk om utenlandske varer som skal kontrolleres for uønskede arter som følger med som blindpassasjerer.

– I april fikk vi tilsendt en særlig interessant prøve med insekter. Funnet ble gjort et sted på Østlandet i emballasje fra import av fliser, forteller insektekspert Torstein Kvamme.

Prøven inneholdt cirka 25 eksemplarer av et insekt som kalles teger.

– En svensk ekspert har nå bekreftet vår mistanke om at det er snakk om arten Brown Marmorated Stink Bug, sier Kvamme.

– På norsk bør den kalles brunmarmorert breitege. Dette er en slektning av de tegene som på folkemunne kalles bærfis.

Breiteger (<i>Halyomorpha halys</i>) er middelsstore til store (5–25 millimeter), brede og ofte kraftig bygde teger. De har alle fem følehornsledd. Føttene har tre ledd. (Foto: Erling Fløistad)
Breiteger (Halyomorpha halys) er middelsstore til store (5–25 millimeter), brede og ofte kraftig bygde teger. De har alle fem følehornsledd. Føttene har tre ledd. (Foto: Erling Fløistad)

Har spredt seg fra Asia til flere kontinenter

– Så vidt jeg vet, er dette første funn i Norge, forteller Kvamme.

Tegen er omlag 1,7 centimeter lang og minner om norske breiteger.

Arten er opprinnelig hjemmehørende i Kina, Korea, Japan og Taiwan, men har de siste årene spredt seg til en rekke ulike land på grunn av handel og turisme.

I USA ble brunmarmorert breitege første gang påvist i Pennsylvania i 2001 og herfra spredte den seg raskt til flere nabostater. Tegen er også påvist i Oregon og California på den amerikanske Stillehavskysten, samt flere steder i Sør-Amerika.

I Europa ble breitegen første gang funnet i en lysfelle i Lichtenstein i 2004. Siden den gang er arten blant annet påvist i Sveits, Frankrike, Tyskland og Italia. I Sverige har de funnet arten fire ganger i importmateriale fra Sør-Europa, men så langt man vet har den ikke klart å etablere seg i naturen.

Breitegene har en stinkkjertel på siden av kroppen. Når de er truet utsondrer de en vond lukt. Dette har blant annet mange bærplukkere fått merke. (Foto: Erling Fløistad)
Breitegene har en stinkkjertel på siden av kroppen. Når de er truet utsondrer de en vond lukt. Dette har blant annet mange bærplukkere fått merke. (Foto: Erling Fløistad)

Uønsket art som kan angripe mange ulike planter

– Dette er en art vi absolutt ikke ønsker i Norge, forteller Kvamme.

Breitegen er nemlig kjent som skadedyr på en rekke arter av frukt- og prydtrær, inkludert eple, plomme og kirsebær. Den kan også gjøre skade på asparges, paprika, soya og mais.

Og den er ikke spesielt kresen; det er kjent at den kan suge på mer enn 100 ulike plantearter.

Brunmarmorert breitege er en dyktig flyger som kan bevege seg raskt fra vert til vert gjennom vekstsesongen. I USA har arten en generasjon per år, men i Asia er det rapportert opptil fem til seks generasjoner per år. Hver hunn legger 50–100 egg, noen ganger opptil 400. Eggene legges på undersiden av blader, i klynger på 20–30.

– Dette er en art som i likhet med harlekinmarihøna kan samle seg i stort antall ved overvintring. Det gjør dem heldigvis lettere å oppdage. Også disse tegene kan overvintre i husvegger og lignende.

– Vi vet ennå ikke om denne arten er i stand til å overleve i Norge over tid, men det er svært sannsynlig at den kan det. Vi vet heller ikke hva skadepotensialet ville være hos oss, men brunmarmorert breitege er uansett en fremmed art vi absolutt ikke ønsker velkommen til Norge.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer