Bønder kan bruke avføring og fôrrester fra fisk når de gjødsler jordene sine for at kornet skal vokse. Nå har forskere ved NIBIO sett på ulike måter å behandle fiskeslammet på, og kommet fram til hva som er best og mest lønnsomt for kornet og bonden. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Bønder kan bruke avføring og fôrrester fra fisk når de gjødsler jordene sine for at kornet skal vokse. Nå har forskere ved NIBIO sett på ulike måter å behandle fiskeslammet på, og kommet fram til hva som er best og mest lønnsomt for kornet og bonden. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Tørket fiskebæsj gir god kornvekst

Oppdrettere må kvitte seg med avføring og fôrrester fra fisk i anleggene på en eller annen måte. Da funker det best å tørke det, i hvert fall hvis det skal brukes til gjødsel.

Publisert

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

En viktig del av jobben til oppdrettere som har settefiskanlegg, er å kvitte seg med fiskebæsjen etter at fisken er klar for fjorden. Fisken vokser nemlig opp i disse anleggene, der de tilbringer første del av livssyklusen sin. Deretter blir de satt ut i bassenger i fjorden.

Men hva gjør fiskeoppdretterne med all møkka etter fisken, også kalt fiskeslam? De er faktisk pålagt av myndighetene til å samle det sammen før vannet og fisken slippes ut i fjorden.

Det første de kan gjøre er å gi det ferske fiskeslammet, som ligner en tynn suppe i konsistens, til lokale bønder slik at de kan spre det på jordene sine. Hvis bøndene ikke vil ha det, kan de transportere slammet fra settefiskanlegget til anlegg for biogassproduksjon i stedet.

Et tredje alternativ er at fiskeslammet blir tørket.

Tørket fiskeslam funker best

Det andre alternativet, der fiskeslammet blir behandlet i biogassanlegg sammen med andre avfallsprodukter, blir i dag sett på som en praktisk måte å håndtere fiskeslam på. I tillegg til at det blir produsert biogass, sitter man nemlig igjen med et næringsrikt produkt som kalles biorest.

Dette har forskere til nå antatt at egner seg godt som gjødsel.   

Men nye forsøk viser nå at gjødseleffekten til biorest er betraktelig lavere enn gjødseleffekten ved tørket fiskeslam. Enda flere forsøk viser at tørket fiskeslam funker godt i større skala også, for eksempel på jorder der det blir produsert hvete og bygg.

Her bor fisken i første delen av livssyklusen sin. Nye og eksisterende settefiskanlegg som ønsker å utvide kapasitet på land, er i dag pålagt å fange opp fiskeslammet før vannet som fiskene svømmer rundt i kan slippes ut i fjorden. (Foto: Trond Knapp Haraldsen, NIBIO)
Her bor fisken i første delen av livssyklusen sin. Nye og eksisterende settefiskanlegg som ønsker å utvide kapasitet på land, er i dag pålagt å fange opp fiskeslammet før vannet som fiskene svømmer rundt i kan slippes ut i fjorden. (Foto: Trond Knapp Haraldsen, NIBIO)

Laber gjødseleffekt med biorest

– Settefiskanlegg har en del utfordringer, forteller Eva Brod, forsker ved NIBIO.

– De er pålagt å rense vannet sitt, men de teknologiske løsningene for behandling er fortsatt under utvikling. Anleggene må derfor bruke mye tid på rette opp i problemer, mens det de egentlig vil er jo bare å produsere settefisk i anleggene sine. De ønsker i utgangspunktet ikke ha noe med fiskeslammet å gjøre.

Brod leder forsøket med tørket fiskeslam. Hun forteller at det er en gjengs oppfatning ved anleggene at den beste og enkleste løsningen er å levere fiskeslammet for biogassproduksjon sammen med andre avfallsprodukter. Dette til tross for at vi fortsatt vet for lite om hva slags gjødseleffekt bioresten faktisk har.

– Til nå har vi ikke visst hvorvidt bioresten etter behandlingen har en god gjødseleffekt eller ikke, selv om det er et uttalt mål om at det er gjødsel den skal brukes til, sier Brod.

Forsøkene hennes viser at plantene som ble gjødslet med biorest av 20 prosent fiskeslam og 80 prosent blautgjødsel fra økologisk storfe, tok opp like lite nitrogen som om de ikke var blitt gjødslet i det hele tatt. Plantene som ble gjødslet med tørket fiskeslam i stedet, tok opp mer nitrogen, og veksten var dermed betydelig bedre.

At bioresten hadde såpass dårlig gjødseleffekt, kom som en overraskelse på forskerne.

Men noen forbehold vil forskeren gjerne ta:

– Det kan hende at husdyrgjødselen som fiskeslammet var behandlet sammen med var litt spesiell. Den hadde nemlig mye lavere gjødseleffekt enn vi forventet når den ble brukt som eneste gjødsel. Det er mulig at husdyrgjødsel fra et annet bruk hadde fungert bedre, men per i dag er dette vanskelig å si noe om, sier Brod.

Det må nevnes at potteforsøket til Brod også viste at jo høyere innhold fiskeslam i bioresten, desto bedre gjødseleffekt. Utfordringen er at biorest med mer enn 20 prosent fiskeslam er tilnærmet umulig å produsere i enkle biogassanlegg. Det er fordi det med en større andel fiskeslam blir dannet for mye fettsyrer til at mikroorganismer klarer å omgjøre avfallet til biogass og –rest uten å dø i prosessen.

Gjødseleffekten til tørket fiskeslam er bedre enn biorest av fiskeslam og husdyrgjødsel. Det ser vi bevis for i dette bildet, der byggplanten i potte nummer fire fra venstre er høyere i vekst enn planten i potte nummer fem. Nummer fire er blitt gjødslet med tørket fiskeslam, nummer fem med biorest av 20 prosent fiskeslam. Potten ytterst til venstre har til sammenlikning ikke blitt gjødslet med nitrogen i det hele tatt. (Foto: Trond Knapp Haraldsen, NIBIO)
Gjødseleffekten til tørket fiskeslam er bedre enn biorest av fiskeslam og husdyrgjødsel. Det ser vi bevis for i dette bildet, der byggplanten i potte nummer fire fra venstre er høyere i vekst enn planten i potte nummer fem. Nummer fire er blitt gjødslet med tørket fiskeslam, nummer fem med biorest av 20 prosent fiskeslam. Potten ytterst til venstre har til sammenlikning ikke blitt gjødslet med nitrogen i det hele tatt. (Foto: Trond Knapp Haraldsen, NIBIO)

Tørket slam er også billigere å transportere

Ikke bare viste forsøkene til Brod at det er tørket slam lager god gjødsel, transportkostnadene er også betraktelig lavere enn for frakt av ubehandlet fiskeslam og biorest.

I en ny rapport fra Møreforsking Molde AS har forfatterne sett på dagens system for oppsamling og behandling av slam ved et norsk settefiskanlegg med særlig fokus på kostnadene tilknyttet de ulike behandlingsmåtene.

Konklusjonen deres er at så fremt det ikke er tillatt å slippe biorest ut i sjøen, bør slammet bli tørket og solgt som gjødsel. Å transportere fiskeslam til et sentralt biogassanlegg er altså mye dyrere.

– Denne rapporten underbygger våre konklusjoner om at tørking er best, både på grunn av gjødseleffekt og basert på det det koster å frakte fiskeslammet fra settefiskanleggene, sier Brod.

– Tørre fiskeslamprodukter er dessuten mye enklere å frakte til kornareal på Østlandet enn biorest som jo inneholder rundt 95 prosent vann, og dermed opparbeider seg raskt til stort volum som er vanskeligere å håndtere, legger hun til.

Vanskelig å kvitte seg med slam

Tørket fiskeslam er altså bedre egnet til gjødsel og er dessuten enklere og billigere å frakte over store avstander. Da gjenstår det vel bare for settefiskanleggene å begynne å produsere det for salg til gjødselformål? Dessverre er det ikke så enkelt.

– Tørket fiskeslam er relativt ukjent som potensielt gjødselprodukt. Dessuten må det registreres av Mattilsynet før spredning. Foreløpig er det nok vanskelig for settefiskanleggene å kvitte seg med det, sier Brod.

Det er Eva Brod, forsker ved NIBIO, som har utført potteforsøket med byggkorn. (Foto: Trond Knapp Haraldsen, NIBIO)
Det er Eva Brod, forsker ved NIBIO, som har utført potteforsøket med byggkorn. (Foto: Trond Knapp Haraldsen, NIBIO)

Dette er problematisk på flere måter. Tørket slam tar for eksempel opp mye plass på anlegget. I tillegg blir lagring av fiskeslam sett på som deponering av organisk materiale, noe som etter norsk lov ikke er tillatt.

– Jeg mener ting skjer i feil rekkefølge her. Myndighetene krever at settefiskanleggene renser vannet sitt, men da dette ble bestemt i sin tid fantes det ikke løsninger for hvordan fiskeslammet skulle behandles. Videre har det ikke blitt tatt stilling til hva man skal ha lov å bruke fiskeslammet til når det først er samlet opp, sier Brod.

Markedet bestemmer

Til tross for manglende politiske føringer viser resultatene fra NIBIO-forsøkene at når settefiskanlegg skal velge, bør de gå for tørking i stedet for frakt av slam til biogassanlegg.

– Det er kostnadene som er motivasjonsdriveren til settefiskanleggene. Slik det er i dag, må nye settefiskanlegg betale for å sende ubehandlet fiskeslam til biogassanleggene som tar det imot. Fraktkostnadene er gigantiske og gjødseleffekten av bioresten minimal, sier Brod.

Ved å produsere tørket fiskeslam til gjødselformål, kan settefiskanleggene kvitte seg med slammet på en enkel og samtidig bærekraftig måte. Produksjonen kan dessuten vise seg å være økonomisk lønnsom for anleggene, selvsagt avhengig av pris og etterspørsel.

– Det er markedet som til syvende og sist bestemmer hvilken behandlingsmåte for fiskeslam settefiskanleggene går for. Er det ikke etterspørsel for tørket fiskeslam, er det jo heller ikke noe poeng å produsere det. Mitt håp er imidlertid at landbruket får øynene opp for dette produktet og at fiskeslammets næringsrike potensial dermed blir utnyttet til det fulle, avslutter Brod.

Referanse:

Eva Brod m.fl: Fiskeslam som nitrogengjødsel. Effekt av ulike behandlingsteknologierNIBIO Rapport, 2016.