På grunn av et stadig våtere vær, byr flom og jordras på stadig økende utfordringer i Norge. Her ser vi et jordras, erosjon i Hobøl kommune, der forsøk nå er i gang for å få bukt med problemet. (Foto: Jannes Stolte, NIBIO)
Bønder og forskere jobber sammen for å redde europeisk jord
I dag er Verdens jorddag. Forskere og bønder i europeiske land jobber sammen for å finne praktiske løsninger for å bevare og forbedre kvaliteten på jorden.
Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Fact: Click to add text
I Norge tester de ut tiltak mot flom og jordras.
Tilgangen på god jord minker i verden, på grunn av menneskenes inngripen og naturen selv.
Mer bruk av gjødsel og plantevernmidler, omdisponering av arealer, skogbrann, vind og forurensning, og klimaendringer, er grunner til at jord i ulike deler av verden blir dårligere, eller i verste fall forsvinner helt.
I to store forskningsprosjekter i Europa er forskere nå godt i gang med å teste ut hvordan jorden kan beskyttes mot slike trusler og bli bedre.
Målet er å snu utviklingen for europeisk jord uansett klimatiske forhold, jord- og avlingstyper. Dette vil på sikt kunne bedre lønnsomheten for bonden, og ikke minst, for miljøet.
Her ser vi et oversvømt jorde, også i Hobøl kommune. (Foto: Jannes Stolte, NIBIO)
I Norge byr flom og ras på stadig flere utfordringer når det gjelder jordtap, som oversvømte jorder og en generell dårligere jordkvalitet.
For å bremse vannmassene før de når jordet, tester lokale grunneiere i Hobøl og Vansjø nå ut fordrøyningsdammer, en slags oppdemming, i skogen. Målet er å dempe flomtoppene ved store nedbør- og smelteepisoder. Og så langt er resultatene gode.
Forskerne installerte et dreneringsrør med liten diameter som leder vannet fra dammen til en nærliggende elv.
– At diameteren på røret er liten, bidrar til at vannet bremses i fordrøyningsdammen, som demper flomtoppen og minsker den totale belastningen, forteller Kamilla Skaalsveen, forsker ved NIBIO og prosjektmedarbeider i et av de store forskningsprosjektene i Europa, kalt RECARE.
– Grunneierne som er med på forsøket melder om at dette tiltaket i stor grad har redusert problemene knyttet til oversvømte jorder, sier hun.
I tiden fremover planlegger Skaalsveen og de andre forskerne i prosjektet å måle den faktiske effekten av fordrøyningsdammen gjennom å overvåke vannmassene. De skal også gjøre undersøkelser langs Hobølelva for å se hvordan jordstabiliteten endrer seg ved ulik vegetasjon som gress, busker og trær og hvor mye klimaet har å si.
Her har forskerne laget en fordrøyningsdam, som er en slags oppdemming skogen. (Foto: NIBIO)
Måten bønder jobber med jorden på, påvirker også jordtap, kvalitet og forurensning.
Annonse
Grunnen er at jordbruk endrer jordens struktur og sammensetning. Ett problem er at tung maskinvare gjør jorden hardere slik at ikke vannet renner bort. Dette kan igjen føre til oversvømmelse og erosjon, som innebærer tap av organisk materiale, partikler og næringsstoffer – alle viktige elementer i jord av god kvalitet.
I det andre store forskningsprosjektet, SoilCare, jobber derfor forskere sammen med bønder for å finne mer bærekraftige måter å drive jorden på. Forskerne ser på dagens jordbruksmetoder og tester ut nye.
Målet er å komme frem til konkrete forslag til nye metoder som opprettholder og forhåpentligvis øker, jordkvaliteten i Europa.
Instrumentering av måleutstyr for å måle hvordan ulik vegetasjon påvirker jordstabilitet langs Hobølelva. På bildet ser vi Kamilla Skaalsveen, forsker ved NIBIO. (Foto: NIBIO)
Ulike europeiske utfordringer
Det er ikke bare i Norge at forskere tester ut ulike løsninger for bevaring av god jord. I Portugal ser forskere på hvordan skogbrann påvirker jorderosjon, og på Island forsøker de å finne tiltak for å bevare jord i områder der vind skaper ørkenlandskap.
I Romania er forurenset jord et stort problem og de tester ut ulike metoder for rensing av jord. I Spania planter de trær og ser på hvordan de kan bruke planter til å ta opp giftige metaller fra jorden.
Alt dette gjøres i samarbeid med bønder og grunneiere.
– Vi vet at vi kan forvalte jorden bedre og mer effektivt og på den måten redusere mange av miljøproblemene vi ser i dag, sier Coen Ritsema, professor fra Universitetet i Wageningen og koordinator for RECARE-prosjektet.
Han jobber tett med bønder som har dårlig jord, og forsøker å bruke deres kunnskap til å finne løsninger på flom i byer og jordras i fjellområder.
– Bønder er helt avhengige av jord for å lykkes og vi som forskere trenger derfor et aktivt samarbeid for å finne tiltak som både gagner miljøet og øker fortjenesten for dem, legger Rudi Hessel til.
Han koordinerer SoilCare-prosjektet og er også forsker ved Universitetet i Wageningen.
5. desember er det Verdens jorddag (World Soil Day). I dag retter FN søkelyset på jord og hvilken betydning den har for våre liv og miljøet.
Løsningen for flere globale utfordringer rundt matforsyning, flom og klimaendringer ligger nemlig i jord, og dette er utgangspunktet for forskningsprosjektene.
– Vårt mål er at gode jordforbedrende tiltak blir innført i hele Europa og at vi finner gode måter å beskytte jorda mot ulike trusler.
– Slik kan vi bidra til å få en slutt på den nedadgående spiralen av jordtap, dårligere jordkvalitet, økt bruk av gjødsel og plantevernmidler, økte kostnader og skader på miljøet, sier Kamilla Skaalsveen.
