Annonse
– De fattigste landene er mest utsatt, men klimaendringer rammer også Norge, sier NMBU-forsker Jon Arne Engan. (Foto: Håkon Sparre)

Både for mye og for lite vann i fremtiden

– Den globale oppvarmingen gir klimaendringer som i stor grad påvirker vannets kretsløp og vår bruk av vann, sier vannforsker Jon Arne Engan.

Publisert

Dette er «Det grønne skiftet»

Norge står foran det som omtales som et grønt skifte.

Vi har mange muligheter til å utvikle landbruk, havbruk og skogbruk til å bli en motor i det grønne skiftet.

Svaret ligger i bioøkonomien. Vi har overflod av biologiske ressurser som kan utnyttes i bærekraftige kretsløp i produksjon av mat, energi og produkter.

Det kan gjøre oss mindre avhengig av oljen. 

I denne artikkelserien har vi utfordret forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til å fortelle hvordan bioøkonomien er med på å forme deres forskerhverdag.

Veterinæren: Avler fram morgendagens kyr

Juristen: – Jussen må endres

Utviklingsforskeren: – Må se på motivene bak

Økonomen: Kalkulerer våre grønne valg

Energiforskeren: Fornybart og robust

Forskeren i husdyrernæring: Tryller med trær, alger og gras

Naturforvaltningsjuristen: Kystsone for folk, fisk og energi

Virusforskeren: – Det grønne skiftet bør være blått

Skogforskeren: – Vi vil se store endringer i skogbruket

Turistforskeren: – Kan endre folks reisevaner

Matforskeren: – Vi kan bidra ved å endre matvaner

Akkurat som vår avhengighet av olje har påvirket mange sektorer, så vil det grønne skiftet skape muligheter og utfordringer. I denne serien har vi utfordret forskere ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til å fortelle hvordan bioøkonomien er med på å forme deres forskerhverdag.

– Vi vil se oppleve mer nedbør i Norge, enda tørrere ørkenområder og nye løsninger i byer med det grønne skiftet, sier Jon Arne Engan. Han er forsker innen vannteknologi ved NMBU.

Hvorfor er din forskning viktig for det grønne skiftet?

– Det grønne skiftet og bioøkonomien er avhengig av nok og godt vann. Mengden vann på jorden og i atmosfæren er konstant. Det vil si at det samme vannet har gått i kretsløp rundt kloden i minst fire milliarder år. Alt vann vi bruker, kommer til å bli benyttet om igjen – før eller siden.

– Alt livet på jorda er avhengig av vannets kretsløp. Vannets kretsløp drives av solenergien og vann er derfor en fornybar ressurs.

– Landbruk, produksjon av energi, industriell bruk og menneskelig forbruk etterspør vann. I dag fordeler det seg globalt slik: 70 prosent til jordbruk, 20 prosent til industri og 10 prosent til husholdningsforbruk.

– Vi påvirker det naturlig kretsløpet ved å endre det naturlige miljøet. Vi hogger ned skogen, drenerer myrer, dyrker jorda, regulerer vassdrag, bygger tettsteder og byer osv.

– Vannet er vårt viktigste næringsmiddel og, fordi vann er en forutsetning for alt liv, er det en viktig ingrediens i alle typer økosystemer. Menneskelig aktivitet, som utslipp av miljøgifter, kan derfor ha alvorlige konsekvenser for både oss og økosystemene. Noen ganger kan endringene i økosystemet være irreversible, og dyre- og plantearter vil dø ut.

– Jeg forsker på hvordan vi skal kunne utvikle vårt samfunn på en måte som i minst mulig grad påvirker vannets naturlige veier og kvalitet, samtidig som vi dekker våre behov. Vannets veier må sees som en integrert del av det urban miljøet og det må planlegges for å se vannet som en ressurs i stedet for et problem. Vi må bygge blågrønne byer og tettsteder som hverken ødelegges av flom eller «ødelegger» vannet med miljøgifter eller annen forurensning.

Sett fra ditt ståsted, hvilke endringer tror du blir viktige i tiden fremover?

– Globalt er trenden at tørre områder blir tørrere og våte områder blir våtere. Den menneskeskapte globale oppvarmingen gir klimaendringer som i stor grad påvirker vannets kretsløp og vår bruk av vann.

– De fattigste landene er mest utsatt, men klimaendringer rammer også Norge. Nedbøren i Norge har økt med om lag 20 prosent de siste hundre årene, og nedbøren er blitt mer intens. Denne trenden forventes å øke, og dette skaper blant annet økt risiko for flom, endringer i råvannskvalitet og påvirker matproduksjonen.

– Fremtiden vil kreve tilpasning til et klima i endring og økt fokus på vann som en viktig ressurs. Dette vil medføre flomsikre, blågrønne, ikke forurensende urbane områder som i minst mulig grad påvirker vannets naturlige kretsløp og mindre sløsing med våre vannressurser. Vi må våge å tenke nytt og alternativt og finne løsninger i et langt perspektiv.

Powered by Labrador CMS