Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Folk som kommer inn til mottaket prioriteres raskt etter en mer overflatisk undersøkelse. Noen må deretter stille seg i kø. Men dette øker ikke dødsrisikoen. (Foto: St. Olavs hospital)
Folk som kommer inn til mottaket prioriteres raskt etter en mer overflatisk undersøkelse. Noen må deretter stille seg i kø. Men dette øker ikke dødsrisikoen. (Foto: St. Olavs hospital)

Lengre ventetid på akutten gjør ikke at flere dør

I travle perioder er det ofte lengre ventetid på akuttmottaket. Men dette fører ikke til flere dødsfall.

Publisert

En forskergruppe fra St. Olavs hospital og NTNU i Trondheim har sett på ventetiden ved Mottaksavdelingen på sykehuset. Har lang ventetid noen betydning for om folk overlever eller ikke?

– En like stor andel av pasientene overlever når det er stort press på mottaket, slår professor Johan Håkon Bjørngaard fast. Han jobber ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Gruppen undersøkte 165 000 tilfeller der pasienter kom inn til Mottaksavdelingen. Dataene er hentet fra perioden 2011 til 2018, så resultatet gjenspeiler situasjonen nå.

Prioriteres raskt

Folk som kommer inn til mottaket prioriteres raskt etter en mer overflatisk undersøkelse. Noen må deretter stille seg i kø. Deretter kommer en grundigere vurdering før pasientene eventuelt sendes hjem eller til videre til behandling ved sykehuset.

I perioder med høyt press kan pasientene måtte vente lenger.

– Utgangspunktet var den kraftige kritikken som Akuttmottaket har fått. Det har blitt stilt spørsmål ved ventetidene ved Akuttmottaket i pressperioder, sier professor Bjørngaard.

Men disse økte ventetidene ser ikke ut til å påvirke risikoen for å dø.

De sykeste venter kortest

– De pasientene i Akuttmottaket som har høyest risiko for død finner vi faktisk blant dem som venter aller kortest, påpeker professor Bjørngaard.

Og det er ikke så rart. De som venter kortest er nemlig de som er sykest eller mest skadet når de ankommer Mottaksavdelingen. Dermed er det flere av disse som dør også, – opptil ni prosent.

Tallene viser at jo lengre ventetid, dess lavere andel av pasientene dør. Det er i seg selv en indikasjon på at helsepersonellet faktisk prioriterer riktig blant pasientene. Er det ikke noe alvorlig som feiler deg, må du nesten belage deg på i å vente litt mens pasienter med antatt alvorligere tilstander får utredning og behandling.

Samme gruppe, samme utfall

– Men dette sier ikke nødvendigvis noe om at den ekstra ventetiden på grunn av travelhet betyr noe for utfallet for pasientene, påpeker Bjørngaard.

Derfor har forskergruppen sammenlignet utfallet blant pasienter som kommer inn i travle perioder, og må vente ekstra, med folk i tilsvarende situasjon som kommer inn i mer normale perioder og dermed har vanlig ventetid.

Og med denne metoden fant forskerne ingen forskjell i risiko for død.

Det ser altså ut til at de mest prekære tilfellene plukkes ut raskt uansett og dermed får den behandlingen de trenger.

Forskerne har også sett spesielt på situasjonen for folk med infeksjoner.

– Pasienter med infeksjoner kan være spesielt utsatt for å måtte vente på behandling, påpeker professor Bjørngaard.

Men heller ikke denne spesielle gruppen har noen økt risiko for død om de må vente ekstra.

– Moderne akuttmottak prioriterer pasientene etter alvorlighetsgrad og tilstreber å gi effektiv og nødvendig utredning, behandling og overvåkning i påvente av videre avklaring, sier overlege i Mottaksavdelingen, Lars Petter Bjørnsen.

Kan gå over av seg selv

Et interessant sidefunn er at jo lengre folk må vente, dess oftere sendes de hjem istedenfor å sendes til videre undersøkelse eller behandling ved sykehuset etterpå.

Årsaken er foreløpig ikke fastslått, men det tar ofte noe lengre tid og det brukes flere ressurser for å ferdigbehandle pasientene i akuttmottaket. Likevel er det en gevinst i at pasientene kan reise hjem og slipper opphold på sykehuset.

– Det skal være trygt å komme til et akuttmottak i Norge, uansett om det er travelt eller ikke, mener overlege Lars Petter Bjørnsen.

– Det er en pågående nasjonal prosess hvor vi styrker faglig kompetanse i akuttmottakene. En ny spesialitet innen akutt- og mottaksmedisin bidrar til å styrke pasientsikkerheten og effektiviteten ytterligere, sier han.

Selve analysen av de 165 000 tilfellene er utført ved Regionalt senter for helsetjenesteutvikling ved St. Olavs hospital.

Referanse:

Asheim, Andreas, m. fl.: "The effect of emergency department delays on 30-days mortality in Central Norway". European Journal of Emergency Medicine, 23. mai 2019.