Fractofusus slik forskerne tror at den så ut. En kunstner har illustrert samfunnet disse organismene levde i på havbunnen, der første generasjon har avkommet rundt seg, og barnebarna ligger rundt avkommet. (Foto: C. G. Kenchington)
Slik formerte ur-bløtdyret seg
De koloniserte havbunnen og spredte seg svært effektivt, bløtdyrene som levde for 565 millioner år siden.
De er blant de eldste komplekse organismene på jorda og holdt fortet på havbunnen.
I likhet med koraller flyttet de seg ikke.
Fractofusus tilhører en gruppe organismer, Rangeomorpha, som kunne bli inntil to meter lange.
Fossilene som forskerne nå har studert, er mellom én og 42 centimeter og stort sett bare funnet på Newfoundland i Canada.
Der er det til gjengjeld mange av dem. Bløtdyrene hadde nemlig suksess med forplantningen.
Nå mener forskere at de endelig har skjønt hvordan de spredde seg.
Formerte seg på to måter
Britiske forskere har brukt nye metoder for å forstå mer av fossilene som først ble funnet i 1967. Andre forskere har også studert forplantningen innenfor samme gruppe dyr, men dette er det første sikre statistiske resultatet, mener britene.
Det viser seg at bløtdyrene hadde ikke bare én, men to strategier for å lage nye generasjoner i perioden ediacarium, tida før kambrium, for 580-541 år siden.
Men fossilene av dyrene røper en del, for de ligger i nøyaktig den posisjonen dyrene oppholdt seg i da de levde, ifølge forskerne.
De har brukt GPS og andre verktøy for stedsanalyse for å se nærmere på hvordan fossilene ligger i forhold til hverandre.
Rask spredning
Fjellet avdekker en gruppe fossiler på Newfoundland i Canada. Vulkansk aske knuste organismene på havbunnen, og de ble liggende på samme måte som da de levde. (Foto: AG Liu)
Generasjonene organiserer seg med besteforeldre i midten og barn rundt, og barnebarn i sirkler rundt barna. Det tyder på at det skjedde en rask reproduksjon, slik en del planter oppnår når de sender ut en utløper. Denne formen for forplantning er ukjønnet. Planten lager en slags kopi av seg selv som den før på til avkommet klarer seg selv. Jordbærplanten gjør dette, lager utløpere fra planten som ender i nye planter. Forbindelsen kuttes når røttene er på plass.
Men måten besteforeldrene ligger tilfeldig distribuert på tilsier at de eldgamle bløtdyrene samtidig benyttet seg av vannbåren spredning, lignende det planter gjør når de sender av gårde frø eller sporer. Forplantningen kan ha vært kjønnet eller ukjønnet.
Dermed kombinerte de to former for reproduksjon.
– Det gjorde dem svært suksessrike, siden de kunne både kolonisere nye områder og raskt spres når de kom dit, sier en av forskerne, Emily Mitchell ved University of Cambridge, i en pressemelding.
– Organismenes evne til å veksle mellom to ulike typer reproduksjon viser hvor sofistikert biologien deres var. Det er bemerkelsesverdig i en periode da de fleste andre livsformer var svært enkle, sier hun.
Forskerne håper at den nye kunnskapen om havbunnens formeringsmester kan bidra til å forstå mer om livet i havet i mer moderne tider.
Referanse:
Emily G. Mitchell mfl: Reconstructing the reproductive mode of an Ediacaran macro-organism, Nature (2015), DOI: 10.1038/nature14646
