Takket være massiv treplanting i Kina og Vietnam vokser arealet dekket av skog i Asia. Global avskoging bremses, men ny skog kan ikke alltid erstatte gammel.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Skogareal i Asia vokser takket være massiv skogplanting i land som Kina og Vietnam, melder ny FN-rapport. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
En ny FN-rapport viser at skogplanting i flere land, med Kina i spissen, gjør Asia grønnere. Arealet som er dekket av skog i Asia øker årlig med 2,2 millioner hektar.
Det tilsvarer et område på størrelse med Nord-Trøndelag.
I mange land har skogene stor økonomisk betydning, både for å skape arbeid og økonomisk vekst og som kilde for ved og andre ressurser for lokalbefolkningen. Skog spiller dessuten en viktig rolle for biodiversitet.
I tillegg kommer skogens evne til å binde og lagre CO2, selv om karbonlageret i nyplantet skog er mindre enn i urørt naturskog.
Reduksjon i verdens skoger har vært sett på med uro, men bildet er nyansert.
Sterk økning
Kinas mål er at 23 prosent av landet skal være dekket av skog innen 2020.
Det målet kan bli nådd allerede innen 2015, går det fram av den ferske rapporten om tilstanden for verdens skogbruk fra FAO, FNs organisasjon for mat og landbruk.
I likhet med Kina har også Vietnam målrettede programmer for skogplanting, noe som har bidratt til en årlig vekst i skogarealer på 1,6 prosent den siste tiårsperioden.
Land som India og Filippinene bidrar også til at Asia blir grønnere.
Rapporten, State of the World’s Forest, gis ut annethvert år. 2011-rapporten ble lansert samtidig med at det ble markert at 2011 er FNs internasjonale skog-år. Den kan lastes ned her.
Deler av tallmaterialet bygger på en rapport publisert i fjor.
Redusert tempo
Andre verdensdeler har derimot en negativ utvikling. Nedgangen i skogareal i Afrika og Sør-Amerika fortsatte gjennom det første tiåret på 2000-tallet.
Globalt blir det derfor fortsatt mindre skog. Arealene ble redusert med 5,2 millioner hektar årlig i perioden 2000 til 2010.
Men veksten i Asia bidro til at takten i avskogingen globalt er langsommere enn i perioden 1990-2000. Da mistet verden hele 8,3 millioner hektar skog årlig.
Rojas-Briales trekker også fram innsatsen til Vietnam, som har satt i verk det han kaller en ”smart og omfattende” skog-reform. Han peker også på andre deler av Asia, og mener at land i Sør- og Mellom-Amerika kunne ha noe å lære herfra.
Skog er ikke skog
Professor Arild Angelsen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) sier at også tidligere rapporter indikerer at tempoet i avskoging verden over blir redusert.
Angelsen legger imidlertid vekt på at nettotall for skogareal ikke forteller noe om hva slags skog som øker eller minker.
- Det er farlig å se på nettotall – det er ikke samme skog som blir plantet som den som blir hogd, påpeker han.
For både klima og artsmangfold er det stor forskjell på nyplantede plantasjer og urørt jungel.
Press på andre
Angelsen, som blant annet har forsket på avskoging i tropiske strøk, peker også på at dataene over endringer i skogareal ofte er usikre. Det gjelder også Kina.
Man kan derfor ikke være helt sikker på at statistikken gir et korrekt bilde.
For Kinas del kan dessuten økt vekt på skogvern hjemme bety at man ”eksporter” problemet. Det kan skje i form av økt import av tømmer fra land med dårligere skogvern, som nabolandet Burma eller land i Afrika, påpeker UMB-professoren.
- Det er med andre ord ingen grunn til å juble?
- Du kan godt juble litt. Det som er positivt er blant annet det som skjer i Brasil der avskogingen har blitt markert redusert siden 2004, sier Angelsen til forskning.no.
Annonse
Utviklingen skyldes blant annet sterkere reaksjoner fra myndighetene på ulovlig hogst. Reduksjonen i hogst i Brasil fanges ikke opp av den ferske FN-rapporten, som gir gjennomsnittstall for tiåret 2000-2010 under ett.
Disse tallene viser kun en forsiktig nedgang i tapet av skogareal i Brasil på 2000-tallet sammenlignet med tiåret før.
Globale drivkrefter
Angelsen sier at en hovedtrend verden over er at verdensmarkedet og store aktører nå spiller en større rolle. Lokale behov i landsbyen betyr mindre, kommersielle aktører og globale markeder betyr mer.
- Avskogingen blir mer globalisert ved at det er store aktører og etterspørselen globalt som styrer, sier han.
