Du og jeg forbruker hver ca 200 liter vann i døgnet – alt omhyggelig renset. En ny metode for resirkulering gjør at vi kan klare oss med et par bøtter nytt, rent vann. Resten er gjenbruk.
NTNU
SynnøveRessemJournalist, NTNU
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: www.colourbox.no)
Vi spiser, drikker og lager mat. Vi bader, dusjer, pusser tenner og trekker i snora. Vi spyler bil og fortau, vanner plen og vasker gulv.
Dette gir et gjennomsnittsforbruk på 200 liter per person i en vanlig husholdning.
Tradisjonelle vann- og avløpssystemer er basert på én rørledning for forsyning av rent vann, og én rørledning som transporterer ut kloakkvann.
Alt vann vi tar inn i huset, er med andre ord omhyggelig renset og holder drikkestandard.
For hygienens del kunne vi klart oss med et par bøtter av det rene vannet. Bare 20 prosent av vannet brukes til drikke, matlaging og personlig hygiene. Kvalitetskravet til de 80 resterende prosentene tåler godt å senkes.
Forskere ved NTNU har skissert en metode for resirkulering av husholdningsvann. Med den kan forbruket av tilført nytt vann reduseres til ca 20 liter per dag.
Resten tas fra renset og resirkulert avløpsvann og fra oppsamlet regnvann. Høykvalitetsvannet kan enten transporteres til boligen i rør, pumpes opp fra grunnen eller bli tilkjørt med tankbil.
Tre kvaliteter, fire kraner
Løsningen forutsetter at vannet deles i inn i minst tre kvalitetsnivåer og tappes fra fire kraner.
Den beste kvaliteten forbeholdes drikke, matlaging og personlig hygiene. Det nest beste går til oppvask, klesvask og husvask. Det tredje nivået brukes utendørs til bilvask og hagevanning. Dette nivået brukes også til å spyle toalettet.
Én person bruker ca 200 liter vann i døgnet. Bare ti prosent brukes til drikke, mat og personlig hygiene og trenger å være av høykvalitet. NTNU-konseptet går ut på å rense og gjenbruke vann i forskjellig kvalitetsnivå, alt etter hva det skal brukes til. (Illustrasjon: Gemini/ Mads Nordtvedt)
Det brukte vannet med de to høyeste kvalitetsnivåene renses og samles i en dam, der naturens selvrensingsprosesser får holde på, og som dessuten virker som utjevningsmagasin. Vann som blir brukt utendørs, vil drenere via selvrensing i grunnen og samles opp i dammen.
Avløpsvann fra toalettet tas helt ut av resirkuleringssløyfa. Dette utgjør om lag den samme vannmengden som systemet må tilføres av rent vann: cirka 20 liter.
Organisk innhold fra toalettet skilles ut og hygienebehandles så det kan gjenbrukes som gjødsel.
Det vannet som ikke tilføres utenfra, tilbakeføres etter ny rensing (avhengig av kvalitetsnivået) til brukerne fra dammen – mindre dammer som graves ut ved den enkelte boligen, eller større dammer som forsyner et helt boområde.
Resirkuleringssystemet kan omfatte grupper av boliger, hoteller, ulike institusjoner eller forretningsbygg.
Urbanisering gir vannkrise
To tredjedeler av jorda er dekket av vann, men mesteparten er saltvann. Bare 0,3 prosent er lett tilgjengelig ferskvann. (Illustrasjon: Gemini/ Mads Nordtvedt)
I land med alvorlige vannproblemer vil denne type løsninger bli helt nødvendige i de store byene, skal menneskene der få det vannet de trenger.
Annonse
- Urbaniseringen er en av de viktigste årsakene til verdens vannkrise, sier professor Hallvard Ødegaard ved NTNUs Institutt for vann- og miljøteknikk.
- Delvis på grunn av mangelen på tilstrekkelige ferskvannskilder til den økende befolkningen, men også fordi infrastrukturen (ledningsnettet) i storbyene forfaller og er kostbart å fornye.
- Vannforsyning og avløp vil være sentrale elementer i en byplanlegging for framtida. Og utviklingen vil gå i retning av mer desentraliserte løsninger – der nye utbyggingsområder i større grad vil satse på å bli selvforsynt med ferskvann.
- Det skal skje gjennom utstrakt rensing, resirkulering og gjenvinning av brukt vann, sier Ødegaard – som sammen med Per Kristian Vestre ved NTNUs Technology Transfer Office utviklet konseptet med de fire kranene.
