En enorm flokk med gnu vandrer over de åpne, solsvidde slettene. Støv virvles opp av de mange klovene som treffer bakken, og legger seg som en dis over landskapet. Sola som er på vei ned bak horisonten, gir scenen et gyllent skjær.

Flokken er på vei mot et av de livgivende vannhullene, hvor gnu samler seg sammen med sebra, gaseller, antiloper, elefanter og andre arter fra den rike dyrebestanden som lever i Serengeti og gjør området unikt.

Et bilde på Afrika

Men dette ikoniske bildet fra nasjonalparken er langt fra evigvarende. Presset mot Serengeti er stort fra mange kanter, og interessene omkring er motstridende. Et stort forskningsprosjekt skal kartlegge hva som skjer i Serengeti.

– Serengeti er på mange måter et bilde på Afrika, og vi skal bruke parken som et eksempel i forskningsprosjektet, sier Eivin Røskaft, professor i biologi ved NTNU. Han leder hele EU-prosjektet.

• Les også: Dyrene i Serengeti hardt presset

Serengeti nasjonalpark i Tanzania strekker seg inn i Kenya mot Mau-skogen, den største fjellurskogen i Afrika. I Mau-skogen har også elva Mara sin opprinnelse, elva som er livsnerven i hele økosystemet i nasjonalparken. Til sammen utgjør Mara-elva, Mau-skogen og Serengeti et av verdens mest komplekse økosystemer og huser et svært variert og rikt dyre- og fugleliv samt et spesielt og sjeldent planteliv.

Det naturen gir

Naturen i området byr på ressurser som livsviktig vann, mat til dyr og mat til mennesker, trevirke som kan brukes til brensel og til å bygge med, jord som kan dyrkes – og naturopplevelser.

– Alt vi høster fra naturen er økosystemtjenester som naturen gir oss. Disse tjenestene forringes litt etter litt, og det vi ser i Serengeti, er at presset på økosystemet kan bli så stort at det ikke lenger blir bærekraftig. I verste fall kan Serengeti forsvinne helt om noen tiår, sier Røskaft.

Det som gjør situasjonen i Serengeti ekstra sårbar, er at beboerne i området lever tett på naturen og er helt avhengig av naturen. Det gjør at konsekvensene av endringer i naturgitte ressurser blir synlige med én gang endringene skjer. Derfor egner området seg også godt til forskning fordi man kan hente ut tydelige data.

Dessuten er det allerede forsket mye i Serengeti, slik at det eksisterer et stort materiale å bygge videre på. Det gjør at forskerne kan se endringene i et lengre tidsperspektiv.

Enorm befolkningsvekst

Forskerne studerer tre forhold som skaper press på økosystemet Serengeti-Mara. Ett av dem er klimaendringer.

De siste årene har klimaet blitt varmere, tørkeperioden lengre og regnet kraftigere slik at jorda eroderes og vaskes ut. Regnperioden er også blitt forskjøvet. Dette skaper problemer for vegetasjon, dyr og mennesker i området.

Befolkningsvekst er en annen påvirkningskraft. I 1961 hadde Tanzania 8 millioner innbyggere. I dag er antallet 50 millioner. Om 20 år vil det være det dobbelte. Befolkningsveksten skaper økt behov for mat, og i Serengeti-Mara har jakten på ville dyr økt, både lovlig og ulovlig. Antall husdyr har også økt, og dermed blir presset på beiteområdene større.

Matlaging foregår i stor grad over åpen ild, og befolkningsveksten gjør at det er behov for mer ved og mer tømmer og byggematerialer. Den unike Mara-skogen er nå i ferd med å hogges ned. Befolkningsveksten bidrar dessuten til at folk drar lenger og lenger inn i nasjonalparken for å hente ut naturressurser.

Forskerne ser på utviklingen av infrastruktur. Folk i området har fått større tilgang på strøm, og de fleste tanzanianere opplever mer velstand enn før. Veinettet bygges ut. Blant annet er det planlagt en ny vei gjennom nasjonalparken som skal krysse gnuenes tråkk. Dette har skapt stor debatt nasjonalt og ikke minst internasjonalt.

• Les også: – Vei ødelegger ikke nasjonalpark

Bedre veinett kan føre til mer aids

– Dette er de tre hovedårsakene til endringer som vi skal forske på. Vi skal blant annet se på hvordan disse påvirker bestanden og levemåten hos gnu, sebra, impala og afrikansk villhund, sier Røskaft.

Forskerne kartlegger også endringer i sykdomsutbredelse. Malaria og sovesyke spres via insekter, og utbredelsen kan endres ved klimaendringer. Veiutbygging gjør at folk kan forflytte seg mer og over lengre avstander, og det kan føre til økt spredning av aids.

Forskerne kartlegger demografisk endring, altså endringer i befolkningsvekst, fruktbarhet og dødelighet.