Det har norske forskere funnet ut når de har undersøkt hvordan klimaendringer vil påvirke den genetiske variasjonen i den sårbare vegetasjonen i arktiske og alpine strøk.

Inger Greve Alsos er blant disse forskerne. Hun er førsteamanuensis ved Tromsø museum og tilknyttet Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

Alsos’ analyse omfatter i nærmere 10 000 prøver fra Arktis og enkelte alpine områder i Mellom-Europa, med genetiske data fra 27 ulike plantearter.

Resultatene viser at arter som sprer frøene sine ved hjelp av vind eller fugler vil miste mindre av sin genetiske mangfoldighet ved et varmere klima enn arter med svært lokal frøspredning. I tillegg er plantenes vokseform viktig.

Motstandsdyktige trær og busker

Trær og busker rager høyere i landskapet og lever lengre enn urter og kan dermed både spre og bevare sine gener i større grad enn mange av urtene.

− Genetisk variasjon er viktig fordi artene er bedre rustet mot fremtidige endringer. For arter med liten frøspredning kan det derfor bety et ugjenopprettelig tap av genetisk variasjon dersom den dør ut i et område, sier Alsos.

Et eksempel på dette er issoleie (Ranunculus glacialis). Denne arten vokser bare på fjelltopper og har liten genflyt mellom populasjonene. Den vil gjøre det dårligere i et varmere klima, ifølge forskeren.

Dvergbjørk (Betula nana) derimot, vil klare seg bra i et framtidig varmere klima. Den sprer frøene via vinden og har lang levetid - den kan bli over 100 år. Dermed har denne arten en god genflyt.

Forskjellene som ble funnet i redusert genetisk mangfold hos artene med forskjellige vekstformer og frøspredningsmønster var større enn først antatt.

– Dette viser hvor viktig det er å vektlegge variasjoner innad i artene, sier Alsos.

Noen arter kan miste opp til 80 prosent av sitt naturlige vekstområde, men allikevel beholde over 90 prosent av sin genetiske diversitet, mens andre arter kan miste halvparten av sitt genetiske mangfold hvis de mister 66 prosent av sitt vekstområde.

Viktig for rødlista

− Tidligere har man som regel sett på arter som en helhet. Vi er de første som bruker empiriske data til å anslå tap av genetisk mangfold når utbredelsesområder reduseres som følge av et varmere klima, sier Alsos.

Funnene i studien vil ha betydning for den framtidige rødlistevurderingen. I dag er målet med Norsk Rødliste å identifisere truede arter og iverksette tiltak for å bevare disse artene.

Ett av kriteriene for at arter vurderes som truet er at det er i sterk tilbakegang i utbredelsesareal og/eller populasjonsstørrelser.

– I framtiden, med et varmere klima, vil denne listen bli så lang at det vil ikke være mulig å ta vare på alle arter som er på lista.

– Denne studien vil være et verktøy som vil gjøre det enklere å lage en prioritert liste over hvilke arter som det vil være viktig å ta vare på, mener Alsos.

Disse teknikkene kan også brukes på andre organismer, mener hun - som for eksempel fugler eller insekter, for å se etter mønstre i artstrekk som har sammenheng med reduksjon i genetisk mangfold, og som dermed kan brukes som varslingssystem for arters sårbarhet overfor klimaendringer, ifølge Alsos.

Referanse:

Alsos m.fl.: Genetic consequences of climate change for northern plants, Proceedings of the Royal Society B, Published online before print January 4, 2012, doi: 10.1098/rspb.2011:2363.

Bakgrunn:

Inger Greve Alsoshar ledet arbeidet med å sammenstille og analysere data fra flere ulike enkeltprosjekter, som alle har vært ledet av professor Christian Brochmann ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, ofte i samarbeid med Pierre Taberlet fra Université Joseph Fourier i Grenoble.