Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
To forskere møtte ugla tre ganger i dagslys, og fikk tatt opp uglesangen flere ganger på nattestid.
Flere fotografier ble knipset av en ugle de fanget i et nett, som senere ble sluppet fri.
Ugla poserte pent på en gren før den bestemte seg for å fly videre etter møtet med menneskene.
Oppdaget i 1976
Arten har blitt fanget av forskere tidligere, ved minst tre anledninger, men det er første gang den observeres i det fri.
Fuglen med de pussige kinnskjeggene og store, oransje øynene, tilhører arten Xenoglaux loweryi og ble oppdaget første gang i 1976.
Xenoglaux betyr “rar ugle”.
Til nå har den kun vært kjent gjennom noen få eksemplarer fanget i nett i mørket.
Nå er den altså observert i fri vigør av forskere som undersøkte et privat naturreservat nord i Peru.
Liten og lite igjen
Arten er en av verdens minste ugler. Den bor i et lite område i det tette underkrattet i skogene på avsidesliggende fjell.
Det beregnes at bestanden består av rundt 1 000 individer, men det kan være snakk om så lite som 250.
Rask ødeleggelse av skogen og uglehabitatet gjør at forskerne antar bestanden er i nedgang.
Privat nasjonalpark
Fuglen har fått en viss beskyttelse gjennom opprettelsen av den private nasjonalparken Area de Conservación Privada de Abra Patricia - Alto Nieva, men inntil nylig har nøkkelhabitatet vært helt ubeskyttet.
Parken er lokalisert i den nordlige enden av det såkalte Yungas-økosystemet (Yungas er en skogtype).
Den nordøstlige delen av dette området er habitat for 317 fastboende fuglearter, hvorav 23 er globalt truede arter.
