Sterke ønsker fra grunneiere og interesseorganisasjoner om at lokale interesser skulle få større innflytelse på verneområder gjorde at den såkalte Fjellteksten ble vedtatt i 2003.

Etter dette har lite eller ingenting skjedd. 

Det viser doktorgradsavhandlingen til Gunn Elin Fedreheim ved Universitetet i Nordland.

Fjellteksten – et paradoks

– Fjellteksten skulle representere en motvekt til myten om at vi verner oss i hjel. Men selve formuleringen er vag, har dårlig definerte målsettinger og representerer få eller ingen endringer for næringsaktørene, sier Fedreheim.

Målet er å bevare naturen i fjellet, samtidig med at den skal kunne brukes til ny næringsaktivitet.

– I utgangspunktet var nok de fleste positive til innføring av denne nye forvaltningsteksten, men forvaltningsorganene har gjort lite eller ingenting for å implementere Fjellteksten, sier kandidaten.

Fedreheim antar at dette i stor grad kan skyldes at de som sitter i forvaltningen har bakgrunn som naturforvaltere og naturvernere, og dermed ikke er trenet til å se på utviklingsmuligheter i like sterk grad som bevaring og vern.

Målet var lokal deltakelse og turisme

Fjellteksten hadde lenge vært etterspurt av organisasjoner og grunneiere landet rundt.

I 1992 åpnet nemlig myndighetene opp for å verne privat grunn gjennom nasjonalparkmeldingen. Meldingen skapte på den tiden mye negativ oppmerksomhet om verneområder.

Samtidig vokste det fram krav om lokal deltakelse i verneplanprosessene, og at lokalbefolkningen skulle få være med på å bestemme. Det ble også viktig for folk at gevinstene fra verneområdene skulle tilfalle lokalbefolkningen, og at lokalbefolkningen, inkludert urbefolkning, skulle involveres i langt større grad.

Fjellteksten ble dermed til for å bidra til økt næringsutvikling i verneområdene, skape sterkere og mer levekraftige lokalsamfunn, øke legitimiteten til vernepolitikken og å bidra til bedre helse og livskvalitet gjennom naturopplevelser.

Eksempler på aktiviteter som Fjellteksten skulle åpne for var hundekjøring, guidede turer, skiturer og lignende.

Bra for naturvernet

Selv om Fjellteksten ikke har nådd målsettingene sine, vil ikke Fedreheim si at dette nødvendigvis er negativt. Det henger sammen med selve grunntanken med verneområdene.

Hun har gjennomført intervjuer med totalt 95 personer tilknyttet disse verneområdene og to spørreundersøkelser med totalt 505 respondenter blant næringsaktører, grunneiere og friluftsutøvere i Nord-Norge.

I tillegg har hun studert en rekke offentlige dokumenter, både de som ledet opp til Fjellteksten, og de som har kommet i ettertid.

– Ønsker man å lykkes med naturbasert turisme i vernede områder, møter man mange utfordringer. Samtidig ligger det innebygd flere kontrollmekanismer som bidrar til å sikre at det som foregår nettopp er naturbasert og bærekraftig.

– Dette vil igjen bidra til at naturverdiene står sterkere mot økt ferdsel og alt dette vil medføre, sier Fedreheim.

– For naturvernets del er dette selvsagt positivt.