- Norge lukker øynene for store verdier
- Vi er blitt utrolig enøyde i vårt fokus på petroleum i dette landet, sier Rasmus Hansson i WWF-Norge. På Polardagen i Tromsø 7.april etterlyste han jakten på de biologiske ressursene i Barentshavet.
Polarforskning
Den norske nasjonalkomite for polarforskning er Forskningsrådets rådgivende strategiske komité for polarsaker.
Komiteen skal blant annet følge opp St.meld. nr. 42 (1992-93) “Norsk polarforskning”, som påpeker behovet for en bedre nasjonal samordning av ressurser innenfor polarforskningen.
Norges forskningsråd har nylig vedtatt et policy-dokument for norsk forskning i Arktis 2004-2008.
Det er tredje gang Nasjonalkomiteen arrangerer Polardagen. I år deltok over 80 representanter fra forskningsmiljøene, forvaltningen og oljeindustrien.
- Det er et faktum at det er lite olje og mye liv i havet. Alle andre jakter på de unike biologiske ressursene i Barentshavet. Det ligger et svært stort potensiale for bioprospektering rett foran nesa på oss. Vi står i fare for å gå glipp av betydelig verdiskapning fordi vi bare har øye for olje og gass, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF-Norge
Nasjonalformue
- Biomangfold og bioproduksjon vil være Norges nasjonalformue etter en relativt kort oljeæra. Dagens forskning og forvaltning avgjør verdien av denne formuen i framtida, mener Hansson.
- Barentshavet er i dag et internasjonalt forskningslaboratorium. Norge må satse bredt og massivt for å sikre sine interesser. Hvis ikke er det en reell fare for at våre kortsiktige og langsiktige interesser havner i skyggen av stormaktenes energispill.
- Vi trenger mer norsk forskning som kan gi Norge konkurransefortrinn som framtidas “biologiinformasjons-nasjon” og skape grunnlag for sysselsetting basert på de biologiske ressursene i Barentshavet.
Koordinere polarforskning
Polardagen arrangeres i år for tredje gang i regi av Nasjonalkomiteen for polarforskning. Nasjonalkomiteen har som en av sine oppgaver å koordinere norsk polarforskning på vegne av Norges forskningsråd.
I år deltok over 80 representanter fra forskningsmiljøene, forvaltningen og oljeindustrien. Rasmus Hansson var eneste representant fra miljøbevegelsen.
Hansson er kritisk til at forskningen så ensidig innrettes mot utnyttelse av olje- og gassressurser.
Endringsagenter
- Norges forskningsråd må i større grad ta på alvor at de skal være endringsagenter og uavhengige rådgivere for norske myndigheter.
- Ikke minst må vi ta inn over oss de sterke og kritiske meldingene fra internasjonal forskning i FNs klimapanel og UNEPs Millenniun Ecosystem Assessment, mener Hansson.
Han etterlyser intensivert forskning for å sette miljøverdiene i Barentshavet på verdenskartet.
Helhetlig forvaltningsplan
I havmiljømeldingen (Rent og rikt hav - St. Meld. 12 2001-2002) varsler Regjeringen en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport vurderes samlet.
Forvaltningsplanen er under utarbeidelse og vil bli forelagt Stortinget i 2006. Forarbeidet tar utgangspunkt i en økosystembasert tilnærming.
Hansson peker på at det er viktig at forskningen gir et bedre grunnlag for en økosystemtilnærming til både forvaltning og bevaring.
Overvåking av Barentshavet
- Vi trenger vedvarende kartlegging og overvåkning av Barentshavet, både med hensyn til ressurser og utvikling. Vi trenger lange tidsserier med data som grunnlag for videre forskning.
- Vi har heller ikke gode nok kriterier og indikatorer for å vurdere økosystemtilstander. Kvalitative og kvantitative forankringspunkter i en “upåvirket” tilstand er avgjørende for å kunne analysere økosystemets robusthet og sårbarhet.
- I den forbindelse er det bare å minne om at Norge også har forpliktelser når det gjelder å etablere marine verneområder, sa Rasmus Hansson.
