Dødsårsaken til én av to ulver i Norge og Sverige er ulovlig jakt, anslår forskere i ny studie. På fagspråket sies det på en annen måte – nemlig at vel 50 prosent av dødeligheten i bestanden skyldes ulovlig jakt.

Ulovlig jakt er dermed like viktig som alle andre faktorer til sammen – naturlig dødelighet, lovlig jakt og påkjørsler inkludert.

Skandinaviske forskere presenterte lignende tall i en rapport i 2006, men de nye tallene dekker nå en hel tiårsperiode fram til 2009. Ved siden av data fra radiomerket ulv blir resultatene nå sannsynliggjort gjennom bruk av alle tilgjengelige data som årlige tellinger, DNA-kartlegging og sporing på snø.

Resultatene er publisert i en artikkel i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B og er allerede i ferd med å få internasjonal oppmerksomhet.

- Illegal jakt er noe som alle vet foregår rundt om i verden, men omfanget er dårlig dokumentert for de fleste bestander, sier en av forskerne, Petter Wabakken ved Høgskolen i Hedmark, til forskning.no.

Skandinavisk

Dataene er hentet fra Skandulv-prosjektet.

Wabakken sier at det spesielle med deres artikkel er at de har flere uavhengige datasett der de har definert og tallmessig beregnet omfanget av den delen av illegale avlivning som skjer i det skjulte.

Norske og svenske forskere har mellom 1998 og 2009 radiomerket 104 ulver. Det tilsvarer mellom ti og femten prosent av bestanden.

21 av ulvene døde som følge av naturlige årsaker, påkjørsler eller lovlig jakt, mens fem ble bekreftet skutt som følge av ulovlig jakt.

Når radiomerkede ulver blir skutt, ødelegger jegerne i mange tilfeller også radiosenderen og gjemmer skrotten. Dermed forsvinner ulvene sporløst.

Forskerne antar at 18 radiomerkede ulver forsvant på denne måten som følge av ulovlig jakt og annen illegal avlivning mellom 1998 og 2009.

Omstridt

Siden beregninger av udokumentert ulovlig jakt ikke kan bevises, har tallene vært omstridt i debatten i Norge.

Justisminister Knut Storberget har varslet økt innsats mot ulovlig jakt, mens andre har trukket tallene for omfanget av den ulovlige jakten i tvil.

I den ferske vitenskapelige artikkelen presenterer forskerne fra Norge, Sverige og USA tall som sannsynliggjør at anslagene basert på de radiomerkede ulvene er gyldige for hele bestanden.

Beregningene sier at den skandinaviske ulvebestanden ville vært fire ganger høyere enn den faktisk er om det ikke hadde vært for ulovlig jakt.

Bestanden kunne da vært på 990 dyr i 2009, heter det.

I stedet lød bestandsanslaget på 263 ulver i Norge og Sverige i 2008/2009. Den norske ulvebestanden er så godt overvåket at forskerne utelukker at det finnes mange ulver ute i skogen som de ikke vet om.

- Flere konflikter

Den ulovlige jakten har ikke hindret at det har blitt gradvis flere ulv i de to nabolandene, men den har påvirket hvor raskt bestanden har vokst i Norge og Sverige sett under ett.

De aller fleste av de skandinaviske ulvene finnes i Sverige.

- Selv om bestanden har fortsatt å vokse, har den reduserte veksttakten som følge av ulovlig jakt andre negative konsekvenser, skriver forskerne i sin artikkel.

Den ulovlige jakten har gjort det vanskeligere for myndighetene å bli mer fleksible med fellingsløyve, slik at konflikter mellom ulv og husdyr i lokalsamfunn har fått bygge seg opp, mener de.

De mener også at den genetiske situasjonen til den skandinaviske ulvebestanden, på grunn av innavl, blir mer prekær enn den ellers ville ha vært.

Problem

For biologer representerer uregistert uttak av individer et betydelig forskningsmessig problem. Det gjelder om man forsker på ulovlig jakt på sibirtigre i Russland eller ulovlig fiske av torsk i Barentshavet.

Dødelighet - det vil si hvor stor andel av bestanden som dør hvert år - er en nøkkel også når det gjelder å gi gode råd til myndighetene om forvaltning.

Usikkerhet omkring mørketallene for ulovlig jakt gjør det enda vanskeligere enn det allerede er å håndtere konfliktene rundt store rovdyr som ulv.

Strenge kriterier

Forskerne har strenge kriterier for hvilke ulver som regnes som illegalt avlivet når det mangler annen dokumentasjon.

Det gjelder tilfeller der radiokontakten brått blir uventet brutt, minst to flysøk med radiopeiling er gjort over et stort område og ulven heller ikke er gjenfunnet gjennom sporsøk eller genanalyser.

I tillegg skal ulven ha hatt bekreftet tilhold i området fra spor og genanalyser.

Unntaket fra disse kriteriene er to tilfeller der radiokontakten ble uforklarlig brutt og det forelå spesielle omstendigheter – nemlig at politiet hadde rapportert om ulovlig jakt i området.

Øker i Norge

- Når det gjelder den illegale jakten er våre tall heller et underestimat enn et overestimat, sier Petter Wabakken ved Høgskolen i Hedmark.

Han sier at det ikke er gjort noen tilsvarende studie på andre rovdyr med så omfattende datamateriale i bunn.

Wabakken sier at data fra de sist 2-3 åra kan tyde på at omfanget av ulovlig jakt øker i Norge men går ned i Sverige. Svenskene, som har en mye større bestand enn vi har i Norge, innførte lisensjakt for ulv i fjor.

Ikke begrenset

Uten ulovlig jakt hadde situasjonen vært helt annerledes og det er mulig at norske politikere allerede kunne ha innført lisensjakt også her til lands.

Beregningene tar utgangspunkt i at det ikke finnes begrensinger på veksten i ulvebestanden i form av tilgang på territorium og byttedyr – først og fremst elg.

- Bakgrunnen er at vi har så store bestander av hjortevilt og at bestanden av ulv er så lav. Vi er ikke i nærheten av et tak, sier en annen av forskerne bak artikkelen, Hans Christian Pedersen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han sier til forskning.no at situasjonen i for eksempel deler av Nord-Amerika er helt annerledes. Om en tilsvarende studie skulle vært gjennomført der, måtte man ta hensyn til at bestanden av ulv i mange tilfeller er gjenoppbygd og på vei ned av naturlige årsaker.

Referanse:
Olof Liberg, Guillaume Chapron, Petter Wabakken, Hans Christian Pedersen, N. Thompson Hobbs og Håkan Sand: ”Shoot, shovel and shut up: cryptic poaching slows restoration of a large carnivore in Europe,” Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 17. august 2011