Regjeringen i New Zealand varslet denne uken at de vil sette alle kluter til for å utrydde flere rovdyr som ikke kommer opprinnelig derfra.

Innen 2050 skal alle rotter, røyskatter og pungrotter være borte fra øygruppen. Årsaken er at de vil hjelpe landets naturlige økosystem å komme til hektene, skriver New Scientist.

Dyrevernalliansen i Norge ser behovet for å begrense uønskede arter, men reagerer sterkt på midlene som tas i bruk. 

Skyld i at kiwien er truet

De importerte rovdyrene har skylden for at flere opprinnelige dyrearter er truet, deriblant den kjente kiwi-fuglen.

– Det er veldig bra at de nå forsøker å redde stumpene, sier universitetslektor Petter Bøckman til forskning.no.

Han jobber ved Naturhistorisk museum i Oslo og forklarer hvorfor aksjonen er bra.

Fugler gjorde pattedyrjobben

New Zealand er et mikrokontinent hvor de opprinnelige dyrene har fått utvikle seg på en særegen måte. Dette fenomenet er noe lignende som på Galapagosøyene.

– Øygruppen var opprinnelig helt uten pattedyr. I stedet har en rekke fuglearter gjort pattedyrenes jobb, forklarer Bøckman.

Kiwiene lever i huler og spiser mark slik som grevling gjør her hjemme. Uglepapegøyen gjør jobben til murmeldyret, og forskjellige arter av moafugl fylte rollen til både hjort og elefant før maoriene utryddet disse fuglene.

Menneskene gjorde skade

Da menneskene kom til øyriket, førte det til stor elendighet fordi de også importerte en rekke dyr som ikke hørte naturlig hjemme der.

Både rotter, sauer og hjort har endret floraen og fortrengt den naturlige faunaen.

– Verst har det gått ut over fuglene, fordi røyskatten, rottene og pungrottene klatrer i trær og spiser eggene deres, forklarer Bøckmann.

En rekke naturlige dyr er allerede utryddet, som de kjempestore moafuglene.

Broøgle kan overleve der rottene forsvinner

Derfor er det altså nå svært positivt at styresmaktene nå går inn for å redde stumpene, mener han. Bøckman forteller at de allerede har lyktes på enkelte småøyer.

Der er rottene borte, og de opprinnelige dyrene som broøgle har bedre odds for å klare seg.

– Men er det ingen ulemper med å utrydde rottene? Har de ingen renoveringsfunksjon?

– De har ingen ryddefunksjon som ikke de opprinnelige fuglene kan gjøre, forklarer Bøckman.

Polynesisk rotte bør få leve

Den eneste ulempen er at også den polynesiske rotta kan gå med i aksjonen, mener han.

– Dette er en art som har en viss kulturell verdi, fordi maoriene brakte dem til New Zealand. Myndighetene har sagt at de vil tillate denne arten, i hvert fall på noen av småøyene, sier Bøckman.

Tar i bruk alle midler

Statsminister John Key uttalte mandag at han vil bevilge 28 millioner new zealandske dollar til å et samarbeid mellom private og det offentlige for å utrydde dyr som ikke naturlig hører hjemme der.

De vil ta i bruk en rekke ulike midler. Nyutviklet gift og feller, agn, biosensorer og fjernkontroller skal brukes for å ta knekken på de uønskede rovdyrene.

Landet har allerede lyktes med å utrydde skadedyrene på hundre av småøyene. Nå gjenstår ryddejobben i byene og på farmene.

Midlene er unødvendig brutale

Dyrevernalliansen i Norge er ikke imot å regulere dyrebestander, men frykter at bevaring av opprinnelige arter kan gå på bekostning av uønskede arters dyrevelferd. 

De er kritisk til at utryddelsen på New Zealand skal skje nærmest for enhver pris. 

– Bruk av gift og primitive feller er unødvendig brutalt og går på bekostning av dyrenes velferd, sier kommunikasjonsrådgiver Kaja Ringnes Efskind til forskning.no.

Hun mener det er et paradoks at New Zealand nylig fikk en ny dyrevernlovgivning der de opphøyer dyrs status til “sansende vesener” i 2015 og kort tid etter presenterer en plan for å utrydde store antall dyr med metoder som fellefangst, jakt og forgiftning.

Burde heller brukt prevensjon

– Begrensning kunne vært oppnådd med mer humane metoder, som for eksempel prevensjon som USA bruker for å bekjempe hjortebestanden, sier  Efskind.

Det er et problem med fremmede arter også i Norge, som rømt mink fra pelsfarmer som gjør stor skade på lokal fauna. Dyrevernalliansen oppfordrer også til kastrering av katter. 

– Men uønskede arter blir gjerne definert som “skadedyr” og forfulgt med metoder som aldri ville blitt ansett som humane for andre arter, påpeker hun.

Alle dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det slår dyrevelferdsloven fast, minner hun om.