Brukere av utmark har ingen interesser i å opponere mot regler så lenge de underbygger rekreasjonsverdien og vanlig bruk. (Foto: Anne Sigrid Haugset)
Brukere av utmark har ingen interesser i å opponere mot regler så lenge de underbygger rekreasjonsverdien og vanlig bruk som allmenn ferdsel og høsting.
Det viser en studie av hytteeiere i Verran kommune, gjennomført av Anne Sigrid Haugset ved Trøndelag Forskning og Utvikling.
Hytteeierne er relativ tolerante overfor inngrep, hvis de blir «hørt».
Bruk, vern og forvaltning av norsk utmark reguleres av en rekke formelle regler, mange av relativ ny karakter. I praksis hender det at formelle lover kolliderer med normer, gamle lokale praksiser og brukerne av utmarka sin oppfatning av hva som er rett og rimelig.
– Formell utmarksforvaltning kan i enkelte tilfeller være kontroversiell og brukeren forholde seg aktivt og strategisk til regler, sier Haugset.
Motstand, uthuling og privat fortolkninger kan undergrave formelle regler.
Menneskesentrert natursyn
– Hytteeiernes verdier er nært knyttet til et antroposentrisk – menneskesentrert – natursyn, sier Haugset.
Forvaltningen er enkelte ganger knyttet til verdier av mer økosentrisk karakter – at naturen er viktig i seg selv – noe som kan være vanskeligere og forstå og akseptere for brukerne
Utmarksbrukere kan agerer strategisk når det er konflikt mellom formalreglene og oppfatningen av hva som er riktig. (Foto: Anne Sigrid Haugset)
– For øvrig har hytteeierne en praktisk gjensidighetstilnærming til regler, sier Haugset.
– De tar hensyn til og tilpasser seg både naboer og forvaltningen, men forventer at det kan finnes praktiske gjensidig tilpasninger der det er naturlige
Opptrer strategisk
Natursynet og verdiene påvirker bruken av naturen. Hytteeierne i Verran opptrer som strategiske aktører – det som fremmer deres verdier best - når det blir konflikt mellom formalreglene og oppfatningen av hva som er riktig.
Dette gjør de på tre ulike måter:
Tilpasser seg innenfor de formelle reglene.
Tar opp kampen mot lover og regler.
Velger å se bort fra enkelte formelle regler.
– Opplevelsen av reell medvirkning gir regler og ordninger langt mer legitimitet blant brukerne enn dersom reglene var blitt innført kun utenfra, sier Haugset
– Når hytteeierne overser regler er det gjerne knytte til oppfatninger om at man har hevdvunne rettigheter. For eksempel ser man at på noen områder mener bygdefolket at de har allmenningsrettigheter.
Annonse
– Et rent formelt grunnlag er ikke bestandig tilstrekkelig for å regulere bruken av utmarka. Hvis man ikke tar brukerens oppfatninger og normer med i betraktning kan virkningen av lover og regler ble en annen enn forventet, sier Haugset.
