Kraftselskapet Sira-Kvina har allerede gjennomført en rekke tiltak for å bedre forholdene for laksen. Her ved Kvinesdal stadion i Vest-Agder har de blant annet lagt ut gytegrus og i tillegg skapt bedre skjul for laksen. (Foto: Per Øyvind Grimsby, Sira-Kvina kraftselskap)
Kraftselskapet Sira-Kvina har allerede gjennomført en rekke tiltak for å bedre forholdene for laksen. Her ved Kvinesdal stadion i Vest-Agder har de blant annet lagt ut gytegrus og i tillegg skapt bedre skjul for laksen. (Foto: Per Øyvind Grimsby, Sira-Kvina kraftselskap)

Kraftutbygger skreddersyr elver etter laksens behov

Kraftselskap skal sørge for laksen får det like bra som før vassdraget ble regulert, samtidig som de utvider vannkraftverket.

Publisert

Det hele startet med en idé om at kraftutbygging gjør det mulig å skreddersy miljøforholdene i elva til laksens behov slik at laksen i beste fall kan tjene på en utbygging. Målet er å produsere dobbelt så mye laks som det er i dag. Det vil si så mye laks som det var før vassdraget Kvina ble regulert på 60-tallet. 

Med konsesjonssøknaden som kraftselskapet Sira-Kvina nå har til høring, er ideen i ferd med å gå fra tegnebrettet til virkelighet.

Utbyggingen som Sira-Kvina har søkt om, innebærer overføring av vann fra elvene Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn i Kvina i Vest-Agder. Denne utvidelsen og opprustingen av det eksisterende anlegget vil gi 87 gigawattime (GWh ) med ny fornybar energi. Sammen med den omsøkte byggingen av Rafoss kraftverk, som vil gi 34,5 gigawattime, tilsvarer dette energien fra en middels stor vindpark.

Nødvendig for å få lov

I den opprinnelige planen var det ikke beskrevet noen miljøtiltak. Dermed ble den møtt med massiv kritikk.

Sira-Kvina ønsket imidlertid å se nærmere på muligheten for å bedre miljøforholdene samtidig som selskapet kunne øke kraftproduksjonen. Kraftselskapet visste at dette var nødvendig dersom de skulle få bygd ut mer energi. 

– Vi hadde gjennom å delta i ulike forskningsprosjekter, og gjennom erfaring fra tiltak vi allerede hadde gjennomført på produksjonsstrekninger for laks, fått mye kunnskap som viste at det var mulig. Vi trengte også noen uhildede fagfolk som kunne komme inn med gode vinn-vinn løsninger, forteller Per Øyvind Grimsby, senior miljørådgiver i Sira-Kvina kraftselskap.

Arnestedet for miljødesign av vannkraft

Torbjørn Forseth er prosjektleder i forskningsprosjektene EnviDORR og SafePass og har i flere år jobbet med utvikling av miljødesign av vannkraft. Det vil si å finne løsninger som ivaretar hensynet til både tekniske og miljømessige forhold.

Gjennom prosjektet Miljødesign – Kvina så forskerne i fellesskap med Sira-Kvina på mulige løsninger for å øke produksjonen av unglaks samtidig som det ble hentet ut mer kraft fra elva. Målet er å få Kvina tilbake til ei lakseelv med historisk sus.

Forskerne fant ut at dette kan være mulig dersom det lages en helhetlig plan med smart bruk av vann, tiltak som forbedrer laksens naturlige omgivelser, dens såkalte habitat, og gode vandringsløsninger for laksen.

Ifølge Forseth er Kvina-prosjektet et eksempel på hvordan det går an å få i pose og sekk, det vil si å bygge inn miljødesign i konsesjonssøknader for kraftutvinning.

– I Kvina har vi med hele miljødesignkonseptet, både habitatforbedrende tiltak som å legge ut gytegrus, smartere bruk av vann, laksetrapp og fiskepassasje, sier Forseth.

Setter vann i banken

Elleve prosent av vannet som overføres fra Knabeåna og Solliåna, skal settes i en såkalt vannbank. Denne banken gjør det mulig å bruke vannet smartere, ved at man kan øke vannføringen i vassdraget på de mest kritiske tidspunktene.

Ved å bruke relativt lite vann er det mulig å ta bort noen av de viktigste flaskehalsene for laksen.

– Det kan være noen få dager i løpet av en vinter med svært lite vann og høy dødelighet blant fisken. Disse tar vi altså bort, forklarer Forseth.

Minstevannføringen vil faktisk økes både vinter og sommer sammenlignet med dagens situasjon. Dette til tross for at mer vann vil bli ført bort fra vassdraget. I tillegg vil kraftselskapet bruke såkalte lokkeflommer for å legge til rette for blant annet oppvandring av gytefisk og nedvandring av smolt. Dette innebærer å slippe mer vann i elva i en periode, nettopp for å lokke den gyteklare laksen til å gå opp i elva eller å få smolten på rett kurs ned elva.

Bedrer oppvekstforholdene for laksen

Også selve elveløpet skal bli bedre for laksen. Det skjer gjennom en rekke tiltak for å forbedre habitatet til laksen. Blant annet skal lokale terskler i elva fjernes eller bygges om for å gjøre det lettere for laksen å vandre i elva.

Noen slike tiltak er allerede gjennomført og har trolig bidratt til å øke produksjonen av laksesmolt, det vil si unglaks.

Nullvisjon for tap av unglaks

Kraftselskapet Sira-Kvina har også søkt om å bygge ut Rafossen i Vest-Agder. I den forbindelse vil de bygge ei laksetrapp som gjør at laksen kan ta i bruk en større del av vassdraget. I dag er Rafossen et naturlig hinder for at laksen skal vandre.

Det er imidlertid ikke nok å komme seg opp. Smolten må også kunne komme seg uskadd forbi turbinene på vei ned mot sjøen.

– Vi har et nullmål for tap av smolt i Rafoss, forteller Per Øyvind Grimsby.

Det er derfor planlagt løsninger som skal sikre at laksen ikke går inn i turbinene.

– Med både utbygging av Rafossen og overføringen av vann fra elvene Knabeåna og Solliåna har vi sagt at vi kan doble lakseproduksjonen og få den tilbake til det den var før reguleringen av vassdraget, sier Torbjørn Forseth.