Bruken av naturen og allmenningsretten er presset både i nord og i sør, om enn på ulike måter.

– I nord fører blant annet knapphet på fisk og dagens fiskeripolitikk med strenge reguleringer til dårlige vilkår for den som ønsker å bo og arbeide ved kysten.

– I sør er det knapphet på arealer, konflikter med turister og høye tomtepriser som skremmer ungdommen fra å etablere seg i hjemkommunen, sier forsker Siri Gerrard fra Universitetet i Tromsø.

Nylig presenterte hun resultater fra en undersøkelse av bærekraften i norsk kystkultur under Forskningsrådets konferanse Forskning for en bedre miljøforvaltning.

Naturen er viktig

Undersøkelsen, som omfatter flere små kystkommuner i Troms og Finnmark og Brunlanes i Vestfold, viser at forholdet til naturen er viktig både i arbeid og fritid for innbyggerne. Det gjelder også for de unge.

– Jenter og gutter ønsker å bruke naturen, og aktiviteter som er typisk for norsk kystkultur, står høyt i kurs: Fiske på havet og i vann, eggsanking, skuterturer og hytteturer er populære aktiviteter for nordnorsk ungdom.

– For unge i sør er det viktig med båt- og strandliv og å gå tur. Fremdeles er det kjønnsforskjeller når det gjelder naturbruk, men både gutter og jenter gir uttrykk for at slike aktiviteter gir dem en identitetsfølelse og tilknytning til hjemstedet, forteller Gerrard.

Fremtidig bosted?

Ønsket om å kunne bosette seg på hjemstedet uttrykkes ikke like sterkt for ungdom i nord som for dem i sør. Det må veies opp mot utdanningsmulighetene og muligheten til å få jobb.

– Ungdommen i nord er mest usikker på om de får jobb som passer til de utdanningsønskene de har. Derfor blir det mindre aktuelt for dem å flytte hjem enn for ungdommen i Brunlanes, forklarer Gerrard. 

– For ungdom i Brunlanes er problemet om de har råd til å etablere seg i hjemkommunen etter endt utdanning på grunn av de høye eiendomsprisene.

Bærekraft er også livskvalitet

Gerrard forteller at da de startet med prosjektet, brukte de arbeidstittelen Bærekraftig kystkultur?. Etter hvert forsto de at bærekraftbegrepet ikke er dekkende når det gjelder å forstå kystkultur.

– Begrepet bærekraft er godt egnet til å beskrive hvordan naturen overforbrukes i form av overfiske, privatisering og nedbygging av strandsonen.

– Når bruk av naturen knyttes til hvordan folk ønsker å leve, er det mer dekkende å bruke begreper som identitet, stedstilknytning og livskvalitet, sier Gerrard.